Luridiumstyven

Image

Luridiumstyven av Bobbie Peers: Spennende og humoristisk om roboter. 

Luridiumstyven av Bobby Peers
Luridiumstyven er en barnebok med ulike fantastiske trekk, og kan med sine spesielle ingredienser fra posthuman forskning, betraktes som en blanding mellom fantasy og science fiction, en science fantasy (Guanio-Uluru 2018). Luridiumstyven handler om William som lever et tilsynelatende vanlig liv sammen med foreldrene sine et sted i Norge. Leseren forstår tidlig at det er noe spesielt med William. Ikke bare lever familien i skjul, men han har også helt unike evner som gjør ham i stand til å løse verdens vanskeligste kode, Umuligheten. Senere i boka får vi kjennskap til at William delvis består av et fiktivt metall, luridium, og at han er truet på livet av en annen kyborg som trenger dette metallet for å leve evig.

Helten, oppdraget og kampen mot det onde
Den fantastiske litteraturen kjennetegnes av at det skapes et univers som overskrider det realistiske. En måte å kategorisere de ulike tradisjonene innenfor fantastisk barnelitteratur, er ved å skille mellom fantastiske fortellinger der det fantastiske inntreffer som et overraskende moment i et ellers normalt univers, også kalt low fantasy, og fantasy der det fantastiske er en naturlig del av en sekundær verden, også kalt high fantasy. Innenfor fantasy er det vanlig at bevegelsen mellom en normal verden og en sekundær verden skjer gjennom en slags portal, og at helten ofte har et oppdrag å utføre, det som går under benevnelsen portal- og oppdragsfantasy, og som luridiumstyven er et eksempel på (Guanio-Uluru 2018). Dette begrepet sammenfaller med heroisk fantasy, kjennetegnet ved en helt som skal løse et oppdrag og blir utsatt for prøvelser, ofte situert i middelalderaktige omgivelser (Slettan 2018).
Institutt for posthuman forskning representerer en slags portal til en sekundær verden der maskiner, dyr, planter og mennesker er sammenblandede kategorier eller hybrider. Her foregår det meste av handlingen i boka. Williams hjem i Norge beskrives i første omgang som en normal verden, og det fantastiske er noe som inntreffer den kvelden William må flykte fra et robotmonster. Likevel utgjør foreldrenes kjennskap både til instituttet som bestefaren har grunnlagt og luridiumet som gjør William til et teknisk geni, til at det fantastiske også har en plass i den normale verdenen. William er tydelig mistilpass på skolen, og trives best blant bestefarens bøker og egne oppfinnelser på gutterommet. I møte med den tekniske verdenen på instituttet finner han seg til rette og gleder seg over å få utvikle interessene sine; koder og avansert matematikk. Williams oppdrag blir etter hvert å finne bestefaren, for slik å redde både instituttet, seg selv og hele menneskeheten. Hvis luridiumet kommer i feil hender, kan det nemlig få katastrofale følger.

Trekk fra det gotiske
Det fantastiske er til stede i romanen som trekk fra gotisk litteratur, kjennetegnet blant annet ved mystiske, mørke steder, hovedpersoner som trues av krefter som overgår vanlige menneskers evner og en sammenblanding av nåtid, fortid og fremtid (Guanio-Uluru 2018). Omgivelsene inne på instituttet er sterile og moderne som inne på biblioteket med vegger og tak av blankt stål, og uten en eneste bok. Disse omgivelsene står i kontrast til den herregodslignede hallen og parken til instituttet, at det er bygget på grunnmuren til en gammel borg, og at det er i disse underjordiske gangene William oppholder seg under flukten fra Abraham Talleys roboter.

Menneskeliggjøring
Guanio- Uluru analyserer Luridiumstyven i lys av den kritiske posthumane debatten, og mener at boka bidrar til en etisk refleksjon rundt dagens posthumane forskning (Guanio-Uluru 2018). Slettan nevner flere teoretikere innenfor en rasjonalistisk retning, som er opptatt av den fantastiske litteraturens unike evner til å skape avstand og dermed refleksjon hos barneleseren (Slettan 2018).
Jeg mener at luridiumstyven benytter det fantastiske som virkemiddel til å problematisere forholdet mellom mennesket og de stadig ”smartere” tekniske hjelpemidlene vi omgås, men også å underliggjøre forholdet vi har til hverdagslige ting. Dette gjøres ved utstrakt brukt av besjeling som et virkemiddel; et trekk ved fantastisk litteratur som skaper både humor og distanse til temaet (Heivoll 2018). I denne romanen får både maskiner og gjenstander menneskelige og dyrelignende trekk. De fremstilles ofte som rampete barn, uforutsigbare og full av spillopper. For eksempel er døra til Williams rom på Institutt for posthuman forskning både snakkesalig, morsom og omsorgsfull. Den prøver blant annet å innbille William at den er en fantastisk kokk, og forteller stadig flere hemmeligheter enn den har lov til. I den kybernetiske hagen møter William nifse planter i bur som Ferrum Ictus, kaktusen med jerntenner og slyngplanter som hveser, knurrer og spiser fugler. Skiltet ”ikke tråkk på gresset” får en bokstavelig betydning når William blir dratt ned i et hull av den samme mekaniske gressplenen (Peers 2015:98). Robotene fremstilles slik både som morsomme og spennende, men også skremmende og farlige, et grep som bidrar til barneleserens refleksjon om disse maskinenes doble funksjon (Guanio-Uluru 2018).

Mekanisk ordforråd
Språket er med på å skape det sekundære universet i boka. Språket i luridiumstyven er preget av mekaniske nye ord, og der det konsekvent mangler en bokstav, som navn på de mange ulike roboter eller ”oboter”. En serveringstralle på flyet til London serverer syntetisk appelsinsaft og marsjuice, og fungerer både som ”Avfalls-obot” og ”informasjons-obot” (Peers 2015: 58-59). Når William starter som kandidat, eller læreperioden for framtidige kodeknekkere, får han en personlig ”orb”, eller en mekanisk nøkkel som er tilpasset hans genetiske kode (Peers 2015: 91).

Appell til barneleseren
Boka kan passe for barn i alderen 9-11 år. Boka har fått kritikk for et flatt og klisjépreget språk, og jeg er enig i at språket ikke er bokas styrke, jmf vedlagte lenke. https://www.vg.no/rampelys/bok/i/XyGG7/bokanmeldelse-bobbie-peers-luridiumstyven. Likevel har boka et barneperspektiv som gir den verdi. De menneskelige, uberegnelige robotene fremstilles på en humoristisk måte som appellerer til barneleseren. Boka er handlingsmettet, jakten på bestefaren er spennende og følger en kronologisk rekkefølge som er lett å bli grepet av. I følge Gunvor Risa (1990) kan bøker for barn på dette alderstrinnet, med fordel ha både endimensjonale karakterer, enkel handlingstråd, samt tydelige kontraster mellom det onde og gode. I tillegg til at den er lett tilgjengelig for barneleseren, diskuterer boka menneskets forhold til teknologien på en distansert måte som er typisk for den fantastiske litteraturen.

Litteraturliste
Guanio-Uluru, Lykke (2018) Science fantasy og det posthumane: Luridiumstyven av Bobbie Peers, I: Svein Slettan (red): Fantastisk litteratur for barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget.
Heivoll, Anita Berge (2018) Pingvinen bak sofaen. Om elementer av fantastikk i Håpe, sa gåsa og Jeg kunne spise en ku av Gro Dahle og Kaia Linnea Dahle Nyhus, I: Fantastisk litteratur for barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget.
Slettan, Svein (2018) Å utvide det moglege. Om fantastisk litteratur for barn og unge. I: Svein Slettan. (red): Fantastisk litteratur for barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget.
Peers, Bobbie (2015) Luridiumstyven. Oslo: Aschehoug
Risa, Gunvor (1990) Analyse og vurdering av barnelitteratur. I: Litteratur for barn. Artiklar om barns bøker og lesing. Oslo: LNU/ Cappelen.