Hvilken drøm for en skolebibliotekar; å starte med tomme hyller og 10 kasser med ferske bøker! På hvert klassetrinn har elevene lest bokomtaler og kommet med ønskelister som jeg benyttet under bestillingen av de nye bøkene. I tillegg har lærerne fra valgfagene drama og musikk kommet med innspill på noen bøker som kunne være relevante for disse fagene, sammen med innspill om bøker som passer til skolens miljøprosjekt «Miljøet- vår framtid». Nå er de her; bøkene med både populære og mer ukjente titler fra samtidslitteraturen; den litteraturen som best gjengir hverdagen til dagens barn og ungdom! På plass er også to røde sofaer og ti saccosekker som skal skape et avslappet lesemiljø. Her er det bare å slenge seg oppi eller finne en krok i en av lesehulene! Skolebiblioteket skal være selve hjertet i skolen, et porøst rom der elevene på tvers av trinn kan finne sin sosiale setting, sin leseopplevelse uten faglige krav, slik Rafste beskriver i sitt kapitel om skolebiblioteket som læringsarena (Rafste 2016).

Grovsortering i hauger

Etter møbleringen starter arbeidet med indekseringen av bøkene. Jeg får hjelp fra noen bibliotek-assistenter på 7. trinn med å pakke opp bøkene, slik Hjellup anbefaler (Hjellup 2018). Det er en blanding av ulike sjangre i kassene; skjønnlitteratur, fagbøker, tegneserier og grafiske romaner; som skal speile mangfoldet av lesere og ferdighetsnivåer. Sakprosa og fantasy er noe av det som appellerer mest til gutter ifølge Kverndokken, og derfor har vi også satset på mange titler og serier som kan friste dem (Kverndokken 2013). Vi starter med å skille ut noen bøker som skal stå i egne sjanger-hyller. Elevassistene hjelper til å finne et par av de mest populære kategoriene å dele bøkene inn i, som fantasy & Science fiction, skrekk &gru, krim & spenning, tegneserier & grafiske romaner. En slik kategorisering anbefales av Hjellup (2018) for at elevene selv skal kunne finne de bøkene de er interessert i. Assistentene får nå bla i de nye bøkene, lese bak på smussomslaget og gi en formening om innholdet, for deretter å plassere bøkene i den haugen der de hører hjemme. Da er grovsorteringen gjort ut i fra brukernes behov. Med disse innspillene i bakhodet, lager jeg nå et kart over hvordan jeg vil plassere alle bøkene i skolebiblioteket. Så gjenstår spørsmålet; hva gjør vi med alle de andre bøkene som ikke kan plasseres i en av disse kategoriene?

Kartet blir til  

De bøkene som ble plukket ut av elevene til de nevnte kategoriene, lar seg enkelt definere innenfor tema og sjanger. De skal plasseres på egne hyller med skilt og dekorasjoner som gjør det tydelig hva som finnes her. Skrekk & gru har for eksempel fått en tarantella i plysj som rekvisitt, og tegneseriehylla som står midt i rommet er tapetsert med en tegneserie-collage laget av kunst-og håndverkselever. Men mange bøker inneholder flere overlappende tema og er slik ikke like lett å plassere, som for eksempel kan noen bøker både handle om hester, vennskap og kjærlighet. Det blir derfor vanskelig å lage for mange inndelinger. En bok som omhandler fotball og kjærlighet kan bli borte for en leser som ønsker å lese om kjærlighet hvis den plasseres under fotball. Siden boksamlingen ennå er såpass liten, kan det være greit å ikke ha for mange spesifikke temasorteringer i starten og heller utvide etter hvert. Det blir viktig å lage et fleksibelt system som kan innpasses etter hvert som samlingen øker. Bøkene i samlingen kan i stedet kan få «lufte» seg en gang i blant ved at de tas ut av hyllene på tema-utstillinger.

Jeg velger derfor å plassere alle de andre skjønnlitterære bøkene alfabetisk, men deler opp i to alderskategorier; barn som er småtrinnet og mellomtrinnet, og ung som er ungdomstrinnet. Slik får jeg skilt ut de bøkene med tematikk som er ment for de største barna, samtidig som at mellomtrinnets lesere, som ofte har variert lesenivå, kan velge mellom flere vanskelighetsgrader. Lettlest -bøker som er ment for skolestarterne får også en egen hylle sammen med noen bildebøker, mens de enklere bøkene for større barn ikke er skilt ut spesielt, men befinner seg sammen med de andre. Fagbøker og sakprosabøker plasseres etter klassifikasjonsnummer, selv om dette ikke utgjør mer enn en reol.

Inn i katalogen

Men før vi fysisk plasserer bøkene i hyllene, skal jeg registrere dem i Koha. Jeg lager en egen katalog i Koha for Skapervik skolebibliotek for å sikre gjenfinning av alle bøkene.  Bøkene er allerede katalogisert på andre bibliotek, så jeg importerer bare poster derifra, men jeg legger til lokale opplysninger som emneord og hylleplassering. Og nå som jeg har lagt en plan over hvor bøkene skal plasseres i lokalet, blir det enklere å gi den hylleplassering i Koha også. Jeg gir alle fag- og sakprosa bøker et klassifikasjonsnummer fordi de slik blir lettere å gjenfinne for vikarer og lærere som ofte benytter katalogen. Emneordene velges ut etter kriteriene til Hjortsæter (2009) om å være spesifikke, konsekvente og brukervennlige. Jeg lar hver bok få et par emneord som er forståelige og relevante for elevene slik at de lett kan søke dem fram selv. Da er kartet klart og det stemmer med terrenget. Da gjenstår bare å plassere bøkene på riktig sted ved å følge kartet. Og ønske elevene velkommen til sitt skolebibliotek!

 Litteraturliste:

Hjellup, Line H. (red.) (2018) Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Hjortsæter, E (2009) Emneordskatalogisering: Innholdsanalyse, emnerepresentasjon og lagring. (3.utg.) Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, ABM- media.

Kverndokken, Kåre (2013) Bokas gripefaktor. I Kverndokken, K. (red.) Gutter og lesing. Bergen: Fagbokforlaget/LNU.

Rafste, Elisabeth Tallaksen (2008) Skolebiblioteket som læringsarena I: Hoel, Trude & Elisabeth Tallaksen Rafste & Tove Pemmer Sætre. Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebiblioteket. Oslo: Biblioteksentralen.