Bøkene- mine følgesvenner. Eller: Min motivasjon for studiet

Litteraturen har vært min følgesvenn siden barndommen. Den gangen var det høytlesing av Pippis spillopper som fenget, og siden Frøken Detektivs mysterieknekking som jeg slukte gjennom lange sommerferier, for siden å forsiktig og nølende finne fram til voksenbøkenes mer intrikate verden. Siden ble bøkene faste reisevenner på lange utenlandsopphold og de norske ordene en bot på hjemlengselen. Ordene, setningene som smakte så godt noen av dem! Bøkene var med i tykt og tynt, en støtte og et fristed på triste som glade dager. Jeg hadde oppdaget lesegleden!

Men når jeg siden begynte å studere valgte jeg andre retninger enn litteraturen og siden jobber der bøkene i stedet fikk hedersplassen på nattbordet. Når min datter kom til verden gjenoppdaget jeg skattene fra barndommen og gleden av å dele de fantastiske verdener i litteraturen. Nå, med snart to tiår i arbeidslivet, ønsker jeg at bøkene skal få en ny rolle i livet mitt.  Og det er da med lesegleden som utgangspunkt. Det å kunne formidle den energien, fantasien og klokskapen som bøker ofte rommer. Det å bidra til at barn og unge knekker lesekoden som senere i livet kan gi dem så mange gode opplevelser og minner som de kan støtte seg på ved nye korsveier. Studiet har også åpnet øynene mine for andre sjangre som sakprosa og grafiske romaner, som ikke var like utviklet i min barndom, og som jeg tenker har stort potensiale i å formidle leseglede også til de som ikke finner like lett inn i bøkenes verden.

Og det er barn og unges livsverden det skrives om. Samtidslitteraturen for barn og unge gjenspeiler den virkeligheten de lever i. Den rommer gjenkjennelsen og tidens nerve på en helt annen måte enn de bøkene vi leste, som gjerne var arvet fra foreldregenerasjonen. Frøken Detektiv var spennende ja, men likevel så fjern fra min norske ungdomshverdag. Det er en helt annen nærhet og aktualitet som formidles i dagens litteratur. Les her: http://nrk.no/kultur/bok/samtidsboker-tar-over-for-fantasy

Skolebiblioteket kan være et fristed for elevene. Et rom å bare være i, uten krav, uten at det foregår noe spesielt. Trenger man en pause fra klassekamerater, karakterer og prestasjoner; er dette et sted man har lov til å bare forsvinne inn i. Og man er aldri alene, for bøkene er jo der som følgesvenner. Til å reise inn i eller følge deg på nye reiser.