Et nyttig og godt skolebibliotek for alle?

Høsten 2020 startet jeg i ny jobb som skolebibliotekar på Lillebakken skole, en studiespesialiserende videregående skole med ca 500 elever. Biblioteket er helt nytt og skal snart åpnes. Biblioteket er plassert i nye store lokaler, sentralt på skolen. I forbindelse med åpningen av biblioteket er det kjøpt inn masse nye bøker både faglitteratur og skjønnlitteratur. En av mine første oppgaver som bibliotekar er å lage en plan for å organisere og plassere bøkene som skal stå på biblioteket. Jeg skal også registrere de nye bøkene i bibliotekkatalogen slik at de er lette å finne igjen i biblioteket.

Jeg starter planleggingen med å tenke over hvordan litteraturen skal organiseres. Jeg har erfaring fra bibliotek både fra grunnskolen og videregående skole. Der var bøkene organisert på ulike måter. På grunnskolen var bøkene plassert på ulike temaer og alfabetisk. På den videregående skolen var biblioteket oppdelt i en avdeling med fagbibliotek og en med skjønnlitteratur. Jeg tenker at det viktigste er gjenfinnbarhet. Min erfaring med videregående skole er at det er mest fordelaktig å dele opp biblioteket i en del med skjønnlitterære bøker og en del med faglitteratur, da elever på studiespesialiserende programområder i stor grad må bruke biblioteket i de ulike faglige arbeidene sine.

Systemet jeg velger må være basert på noe som gir mening for alle som bruker biblioteket både elevene og lærerne. Dette bidrar til at de enkelt finner den boken de skal bruke og til riktig tid (Hjellup 2018). På den skjønnlitterære delen av et bibliotek er det gjenkjennbart å sortere bøkene etter sjanger og alfabetet. På et fagbibliotek er det vanlig å sortere bøkene etter klassifiseringsreglene til Dewey. Fagene er kategorisert etter de ulike numrene som tilsvarer fagene man leter etter. Jeg starter med å finne ut av hvordan Dewey er organisert ved å sette meg inn i Deweys desimalklassifikasjon (Nasjonalbiblioteket).

Bibliotekkatalogen er en oversikt over samlingen man har på et bibliotek. Jeg bruker emneord som jeg registrerer bøkene på i katalogen for å sikre best mulig gjenfinning. Det er viktig å bruke emneord slik at det er enklest mulig å finne igjen riktig bok. Jeg baserer emneordene på bøkenes indeksering altså hva boken handler om og hvilken sjanger den er i.

Plasseringen av bøkene har betydning for at elever og lærere selv kan orientere seg i og selv finne frem i biblioteket. Jeg tenker at en blanding av Dewey i en egen del av biblioteket som blir kalt fagbiblioteket, og en annen del av biblioteket med skjønnlitterære bøker.

I den skjønnlitterære delen av biblioteket er bøkene plassert i sjangrene fantasy, dikt, romaner, nynorske bøker og tegneserier m.m. og alfabetisk på forfatterne. For å enklest mulig finne frem blant bøkene er det smart at bøkene står med fremsiden ut i bokhylla der hvor det er plass. Målsetningen er da at bøkene er lett gjenkjennbare, at omslag kan friste, motivere for å lese og å vekke nysgjerrighet. Bøkene bør ha klistrelapper med sjanger forkortelser bak på bøkene. På klistrelappene kan det også stå forbokstaven på forfatterens etternavn i tillegg til sjangeren. Slik er det oversiktlig og greit å finne frem. Hyllene er tydelig merket med hvilke sjangre som står der. Jeg tenker at det bør være en egen hylle der de nyeste bøkene er plassert. Bøkene bør byttes ut jevnlig. Det er viktig for meg at elevene har tilgang til de nyeste bøkene til enhver tid. Slik kan elevene og lærerne følge med på boknyheter. Dette tror jeg vil friste elevene til å lese nye bøker.

Når det er høytider som jul, påske og advent synes jeg det er fint å pynte biblioteket med rekvisitter i tillegg til julebøker og filmer. Biblioteket gjenspeiler tiden og det som foregår ellers i samfunnet.

Bøkene på fagbiblioteket er plassert etter Dewey som er inndelt i ulike fag og emner med klassifiserings numrene. Man bør merke hyllene med hvilket fag bøkene tilhører samt klassifiseringsnumre . Slik kan man enkelt se hvor bøkene står i forhold de enkelte fagene. Når elevene og lærerne kommer inn på skolebiblioteket blir de møtt med et «kart» altså en oversikt over hvor bøkene står på biblioteket. Slik blir det enklere for alle som bruker biblioteket å orientere seg hvordan biblioteket er organisert. Bibliotekaren er selvfølgelig tilgjengelig for veiledning dersom elever eller lærere ikke finner den boken de skal ha.

Hvordan bøkene i et skolebibliotek er organisert har stor betydning for at skolebiblioteket skal være et nyttig og godt sted å være og å lære, for alle elever. Skolebiblioteket skal være et koselig sted der man kan blant annet kan lese og oppleve andre ting (Hjellup 2018). Et skolebibliotek er mye mer enn bøker, det skal være et rom som er ryddig og rolig. Biblioteket er etter min mening ryddig når det er enkelt å finne frem til de bøkene elevene og lærerne leter etter. Det skal være et koselig rom i tillegg til å være en læringsarena. Det er et avbrekk for elevene å ha undervisningstimene i biblioteket istedenfor i klasserommet. Når elevene har bibliotektime tenker jeg at de både kan bli kjent i biblioteket, også med biblioteksystemet, altså lære hensikten med biblioteket og å glede seg over å være der. I skolens formålsparagraf står det mye: blant annet at opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfold, fremme demokrati og vitenskapelig tenkemåte. Skolebiblioteket er en del av dette arbeidet (Skolens formålsparagraf).

Vel møtt!

(Foto: Eget bilde)

 

Litteraturliste:

Hjellup,Line H.,Håland Anne m.fl. Skolebiblioteket Cappelen Damm AS Oslo 2018
Skolens formålsparagraf                     Oslo 2020
Nasjonalbiblioteket                         Dewey Desimalklassifikasjon             Oslo 2020

«Verdens beste skolebibliotek!»

Da jeg startet å studere skolebibliotekkunnskap hadde jeg ingen arbeidserfaring fra bibliotek. I løpet av studietiden har jeg fått muligheten til å jobbe på et skolebibliotek på en stor studiespesialiserende videregående skole. Denne skolen prioriterer skolebiblioteket høyt og jeg var så heldig å få jobbe med de to faste tilsatte hver dag. Skolebiblioteket er en viktig del av skolen sitt pedagogiske opplegg.

Skolebiblioteket er plassert sentralt, midt i hjertet av skolebygget. Biblioteket er åpent, uten vegger og er plassert ut over et stort areal. Når man sitter på skolebiblioteket har man utsikt over kantina og den ene inngangen på skolen. Det at skolebiblioteket ligger så åpent, tilgjengelig og har så god plass, bidrar til at det er lett og trygt å benytte biblioteket på denne skolen.

Skolebiblioteket er populært, det er alltid elever der før og etter timene og i storefri. Det lånes mye bøker, det samme med spill og andre ting som lånes ut fra skolebiblioteket. Mange elever sitter her og jobber med skolesaker eller bare sitter og prater. Slik fungerer det som en sosial møteplass som et skolebibliotek også skal være.

Bilde fra biblioteket(Eget)

Jeg opplever et levende Bibliotek som frister til leseglede med aktuell litteratur, med ulike relevante temaer. De faste utstillingene kan omhandle inkludering, ulike forfattere, sjangre, politiske temaer, diskriminering og undertrykking. Utstillingene kan friste elevene til å bli nysgjerrig på de ulike temaene og til å lese, lete på nettet eller se en film om de forskjellige emnene?

Bibliotekarene lager forskjellige utstillinger med bøker hvor de bytter tema for utstillingene hver måned. Når det er Advendt, Påske og Halloween pyntes bøker i tillegg til andre rekvisitter som brukes.

Bibliotekarene deltar i skolens pedagogiske arbeid, de holder ulike kurs blant annet i kildekritikk, litteratur som er relevant for elevene og ulike temaer innenfor fagene. Kursene holdes for alle klassene på skolen og er i bibliotekets lokaler noe som ytterligere stimulerer til bruken av lokalene. Særlig synes jeg kurs i kildekritikk er viktig nå som nettet er fult av «informasjon» som ukritisk deles på sosiale medier og ellers. Ifølge skolens formålsparagraf skal elevene lære seg å handle etisk og miljøbevisst. Kildekritisk kunnskap er absolutt relevant her.

Når elevene skal skrive særemnet har skolebiblioteket en aktiv rolle ved å finne fram forslag til aktuell litteratur, kortfattet presentere den og veilede elevene i arbeidet med særemnet. Vil du lese mer om særemnet kan du lese mer her: https://mentornorge.no/blogg/slik-lykkes-med-saeremnet.

Jeg opplever at skolebibliotekarene her og samarbeider tett og planmessig med de ulike faglærerne og dermed styrker elevenes faglige utbytte.
Etter min mening skal biblioteket være et sted man kan få jobbet i fred og ro, eller sammen med andre med skolesaker altså et sosialt møtested. Dersom pratingen kan bli for høylytt kan dette forstyrre andre elever som sitter og jobber med skolesaker. Her løses dette ved at det er et skille mellom et stillerom og et mer åpent og sosialt rom. Dette fungerer bra.

Hvilket utviklingspotensiale ser jeg her? Jeg opplever jo at dette er et aktivt og levende skolebibliotek som blir mye brukt til forskjellige aktiviteter. Det er i dag stort fokus på ulike arbeidsmåter i skolen hvor elevene skal innhente informasjon fra ulike kilder og presentere sitt elevarbeid på mange måter. Også skolebiblioteket kan her brukes ved å ha god tilgang på digitalt verktøy slik at elevene kan bruke sine ulike kreative evner til å løse oppgavene. Dette stiller også større krav til bibliotekarenes digitale kompetanse. Les mer om digitale løsninger her: https://udirbloggen.no/framtidens-skolebibliotek/.

Men skolebiblioteket kan også brukes til flere aktiviteter: Å bruke Skolebiblioteket som skolens karrieresenter, hvor elevene selv kan jobbe med spørsmål rundt sin egen utvikling og yrkesvalg, kan være et aktuelt utviklingsområde. Dette kan skje i samarbeid med skolens rådgivere og lærere, her kan også NAV og ulike bedrifter trekkes inn i arbeidet.

Et skolebibliotek kan absolutt være et møtested der hvor elevene kan møtes på utenfor skoletid. Her kan det være rom for skolearbeid, spill kvelder, filmkvelder eller diskusjonsgrupper. Her kan politiske eller frivillige organisasjoner ha møter og engasjeres i arbeidet med elevene på kveldstid. Mennesker med ulik kulturbakgrunn kan lære hverandre å kjenne. Slik vil skolebiblioteket være en viktig medspiller til inkludering og kulturformidling i vårt flerkulturelle samfunn. Eksempler på aktiviteter som kan styrke inkludering og mangfold kan være samtalegrupper, lesesirkler med presentasjon av litteratur fra mange land. Men mest av alt for å møtes å bli bedre kjent med hverandre.

Det viktigste er at skolebiblioteket er et godt sted å være for alle på skolen spesielt elevene. For å få til dette på en god måte er det viktig at elevene blir hørt og opplever reell brukermedvirkning på biblioteket. I tillegg til at elevrepresentanter er med i skolens styringsorganer kan biblioteket sette opp forslagskasse hvor alle elevene oppfordres til å komme med forslag til nye aktiviteter, bøker og utstyr som man ønsker skal kjøpes inn.

Håper det blir satset mye på skolebibliotek også i fremtiden!

 

 

En hemmelighet skjuler seg i den skumle, mørke skogen!

Bilderesultater for Bokomslag av Svartedalen

Bokomslaget på boken Svartedalen gir oss et pekepinn på handlingen ved at det er bilde av en svart katt med lysende grønne øyne som går i en mørk skog. Katten er en veiviser som leder hovedpersonen ut på et eventyr. Hovedpersonen er en ungdom som forteller historien i boken. Svartedalen handler om en ungdom som er på sommerferie med foreldrene side. Faren har arvet et gammelt hus som kalles kapteinshuset. Ungdommen kjeder seg og lurer på hva han skal gjøre i ferien. Ved siden av huset er det er mørk skog som kalles Svartedalen.  Det går rykter om at det spøker i skogen. Ungdommen går en dag ut til skogen. I skogen følger han etter en svart katt til en løe. Det blir starten på en sommerferie som mildt sagt blir utenom ”det vanlige.”

Forfatteren som har skrevet Svartedalen heter Atle Hansen. Atle Hansen er født i 1954 og i tillegg til å være forfatter er han journalist og visesanger. Forfatteren skriver på nynorsk og det som kjennetegner bøkene hans er ofte at de inneholder innslag av noe uforklaring og overnaturlig. Bøkene er ofte preget av angst og spenning, og at hovedpersonen føler at noe farlig kommer til å skje.

Hansen fikk støtte av foreningen leser søker bok for å skrive Svartedalen. Leser søker bok er en organisasjon som jobber for at flest mulig skal få tilgang til bøker. Ønsker  du å lese mer om denne organisasjonen kan du se på: https://no.wikipedia.org/wiki/Leser_søker_bok. Les mer om forfatteren Atle Hansen på https://no.wikipedia.org/wiki/Atle_Hansen. Dersom du ønsker å lese anmeldelser og omtale av boken Svartedalen så se https://bokelskere.no/bok/svartedalen/444897/.

Boken kan kategoriseres som en lettlest grøsser, men forfatteren sier at han ikke skriver Lettlestbøker, da dette kan virke stigmatiserende for grupper av leserne. Det er en bok det er lett å lese. Boken har korte setninger, har korte kapitler og handlingen er skrevet kronologisk, altså lagt etter hverandre. Samtidig har teksten en poetisk form, ved at sidene ligner på dikt eller vers. Romanen er i sjangeren fantastisk litteratur: noe overnaturlig bryter seg inn i vår realistiske verden. Det finnes en annen verden som vi bare føler, ikke kan se. Anmeldere har blant annet kalt Svartedalen en grøsser, skrekkroman og en gotisk roman.

Svartedalen inneholder mange fantastiske innslag. Historien er lagt i et realistisk miljø ved at vi følger en familie i sommerferien. Vi vet ikke helt om fortelleren er gutt eller jente, men jeg velger å tro at det er en gutt fordi han kaller seg Romeo når han møter den mystiske jenta Julie. Det første hintet om fantastikken er historien om den skumle og mørke skogen Svartedalen. Faren advarer ungdommen mot å gå dit, fordi det fortelles historier om at det skjer nifse ting i  skogen. Ungdommen går dit allikevel og han treffer en svart katt med lysende grønne øyne som leder han til den gamle løa. Katten er en veiviser som loser gutten dit. Inne i løa er det mørkt og gutten hører stemmer. Dette gjør stemningen nifs og uhyggelig. Løa fungerer som en ny verden og der  får han et oppdrag.Bilderesultater for Bilde av en løe i en skogPå butikken fortelles det spøkelseshistorier om huset familien bor i og om skogen. Dette forteller om det uvisse og ukjente, det vi ikke kan forstå. Etter hvert opplever hovedpersonen mye mystisk. Han hører lyder på rommet sitt og ser en høy mann med langt skjegg. Han skjønner at dette må være kapteinen som eide huset , han er et spøkelse. Dette gjør at stemningen blir nifs for spøkelser finnes jo ikke i virkeligheten. Julie som han møter beskriver han som underlig, han blir både tiltrukket av henne og er kanskje også redd henne?

Svartedalen omhandler temaer som det å forstå- og å utvikle seg, modning og utviklingsprosesser. Boken viser et bilde på overgangen mellom barn og ungdom blant annet ved at hovedpersonen sier til faren at han ikke er en unge lenger, han vil gjøre det han vil, han er ikke redd. Boken stiller spørsmål om vedtatte sannheter slik som at det ikke finnes spøkelser, ved at også faren har opplevd fantastiske elementer knyttet til huset og skogen da han var ung. Dette er imidlertid opplevelser faren har fortrengt. Hovedpersonen får derfor et oppdrag han må våge å løse alene. Han må utvikle sin selvstendighet og utfordre sin egen frykt. Nysgjerrigheten driver han til å løse oppdraget, dermed må han takle frykten.

I sin form er boka preget av mye gjentakelse. Setningene er korte, det samme er kapitlene. Boken er oversiktlig og språklig er den lett å lese. Vekslingen mellom det overnaturlige og den virkelige verden, mellom fantasi og virkelighet skjer gjennom hele boken og driver handlingen fremover.  Det er også et fargespill i boken. Det svarte i løa representerer det skumle og ukjente, mens lyset representerer tryggheten utenfor. Julies og kattens grønne øyne representerer lykter som loser ham videre gjennom handlingen. Det er få personer med i fortellingen, fordelt på få steder. Dette bidrar til at leseren lettere får oversikt over handlingen.

Svartedalen er en spennende grøsser som appelerer til både barn og ungdom.  At den er lettlest og kort og samtidig spennende gjør at den vil være lett å lese for svært mange, og  også være motiverende lesestoff for de som har behov for å trene mer på lesing. Boken kan appellere til ungdom uansett kjønn, i og med at det er noe usikkert om hovedpersonen er en gutt eller ei jente. Den kan være fin å bruke til elever på lesestunder fra slutten av barneskolen og utover i ungdomstiden. De yngste vil kanskje ha mest glede av handlingen og spenningen, mens de eldre ungdommene vil  kunne analysere boken også på et dypere plan.

Kort sagt: Svartedalen er en ”fantastisk” grøsser, så spennende at det er vanskelig å legge bort boken før siste side er lest eller slukt.

God leselyst!

 

Fire venner på eventyr!

Salamandergåten 

Salamandergåten er første bok i CLUE serien som det er skrevet tilsammen 12 bøker av. Salamandergåten av Jørn L. Horst er en spennende fortelling. Den handler om 3 ungdommer som heter Cecilia, Leo, Une og hunden Egon. Forbokstavene til de 4 hovedpersonene i boken blir tilsammen CLUE som betyr ledetråd eller hint.

Salamandergåten begynner med at ungdommene Cecilia og Leo finner en død mann som ligger på stranden. Mannen er skylt i land fra en båt som ligger havarert lengre ut i viken. På armen til den døde mannen er det tatovert en Salamander og tallet 2. Faren til Cecilia eier pensjonat Perlen som ligger ved stranden. Moren til Leo jobber på pensjonatet. Moren til Cecilia er død. Slik blir vi kjent med hovedpersonene. Venninnen Une har en hund som heter Egon. Sammen er de fire venner på eventyr!

Pensjonat Perlen 

Ungdommene driver sin egen etterforskning og finner ting fra vraket. Da ungdommene følger etter noen gjester fra hotellet ut til båt vraket er dramatikken i gang.

Leseren følger politiets arbeid ved at to av gjestene på pensjonatet er politi på spaningsoppdrag. Ingen skal vite at de er politi, men ungdommene finner det ut.

Boken handler om to mysterier, både Salamandergåten og moren til Cecilia sin død hvor politiet har konkludert med drukning. Det gjennomgående mysteriet i hele CLUE serien, er mysteriet omkring moren til Cecilia sin død. For å finne løsningen på dette mysteriet må man lese videre i CLUE serien.

Forfatteren Jørn Lier Horst er tidligere politimann. Han bor i Stavern i Vestfold. I mye av krimmen han skriver kan man kjenne seg igjen i beskrivelsene av omgivelser som minner om Stavern i Vestfold for de som har vært der. Bøkene i CLUE serien har handling fra alle årstidene vår, sommer, vinter og høst. Siste boken i denne serien kom i januar i fjor. Horst er en veldig produktiv forfatter som har skrevet mange bøker og mottatt mange priser. Les mer om forfatteren Jørn L. Horst: https://no.wikipedia.org/wiki/Jørn_Lier_Horst.

Målgruppen for boken er slutten av barneskolen eller ungdomsskole elever. Forfatteren selv sier at han skriver for barn og ungdommer fra 9-15 år. Jeg tenker at elever også på videregående skole kan ha glede av å lese denne boken.

Boken er lettlest med stor skrift og med korte kapitler. På grunn av innholdet i boken og at plottet er dramatisk vil jeg anbefale boken mest til ungdommer. Dette fordi innholdet i boken kan virke skremmende på mindre barn.

I boken står det sitert «Alt jeg vet, er at jeg intet vet» og det står også om Sokrates bakerst i den. Jeg synes det fint at det står om filosofi i boken. Det at ungdommene som er hovedpersoner i boken er opptatt av dette er viktig å formidle til bokens lesere. Dette kan inspirere til filosofisk tenkning blant ungdommer. Les mer om filosofen Sokrates her https://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates.

Boken har en god moral, forbrytelser lønner seg ikke. Forfatteren er tidligere politi, han tar med mye personlige erfaringer,realisme og sine holdninger i skrivingen sin.

Boken er spennende. Den er bygget opp som et puslespill, der forskjellige hendelser og observasjoner (Clues), gjør at man skjønner hva historien dreier seg om. Historien fortelles av en tredjeperson, og det er tredjepersonen som forteller hvordan ungdommene tenker.

Mysteriet rundt moren til Cecilias død er en sak som ikke blir avsluttet i denne boken. Historien fortsetter i neste bok. Man blir da fristet til å lese neste bok for å finne ut hva som skjer videre i forhold til mysteriet. Dette gjør serien verdt å lese videre i, men også hvert kapittel i boken blir avsluttet spennende, slik at man vil lese videre.

Salamandergåten er en spenningsroman uten at forfatteren går dypt inn i hovedpersonens indre, men er mer opptatt av handling og å oppklare mysteriet i boken.

Boken kan på mange måter sammenlignes med barne– og ungdomsserier som begynte på 1930- tallet som Frøken Detektiv, Bobsey barna og Hardy guttene, hvor ungdommer løser krimmysterier sammen. Siden da har slike krimbøker blitt lest av generasjon etter generasjon. Horst skriver bøkene sine ut ifra hvordan ungdommer lever i dag.

I Salamandergåten er målgruppen barn og ungdommer. Leserne kan kjenne seg mer igjen i disse bøkene. Jeg synes boken var spennende selv om jeg er en voksen kvinne på over 30 år. Jeg vil anbefale Salamandergåten til ungdom i alle «aldre», fordi den først og fremst gir leselyst, er spennende oppbygd og forfatteren har et klart og tydelig språk til leseren.

God leselyst!