Høsten 2020 startet jeg i ny jobb som skolebibliotekar på Lillebakken skole, en studiespesialiserende videregående skole med ca 500 elever. Biblioteket er helt nytt og skal snart åpnes. Biblioteket er plassert i nye store lokaler, sentralt på skolen. I forbindelse med åpningen av biblioteket er det kjøpt inn masse nye bøker både faglitteratur og skjønnlitteratur. En av mine første oppgaver som bibliotekar er å lage en plan for å organisere og plassere bøkene som skal stå på biblioteket. Jeg skal også registrere de nye bøkene i bibliotekkatalogen slik at de er lette å finne igjen i biblioteket.

Jeg starter planleggingen med å tenke over hvordan litteraturen skal organiseres. Jeg har erfaring fra bibliotek både fra grunnskolen og videregående skole. Der var bøkene organisert på ulike måter. På grunnskolen var bøkene plassert på ulike temaer og alfabetisk. På den videregående skolen var biblioteket oppdelt i en avdeling med fagbibliotek og en med skjønnlitteratur. Jeg tenker at det viktigste er gjenfinnbarhet. Min erfaring med videregående skole er at det er mest fordelaktig å dele opp biblioteket i en del med skjønnlitterære bøker og en del med faglitteratur, da elever på studiespesialiserende programområder i stor grad må bruke biblioteket i de ulike faglige arbeidene sine.

Systemet jeg velger må være basert på noe som gir mening for alle som bruker biblioteket både elevene og lærerne. Dette bidrar til at de enkelt finner den boken de skal bruke og til riktig tid (Hjellup 2018). På den skjønnlitterære delen av et bibliotek er det gjenkjennbart å sortere bøkene etter sjanger og alfabetet. På et fagbibliotek er det vanlig å sortere bøkene etter klassifiseringsreglene til Dewey. Fagene er kategorisert etter de ulike numrene som tilsvarer fagene man leter etter. Jeg starter med å finne ut av hvordan Dewey er organisert ved å sette meg inn i Deweys desimalklassifikasjon (Nasjonalbiblioteket).

Bibliotekkatalogen er en oversikt over samlingen man har på et bibliotek. Jeg bruker emneord som jeg registrerer bøkene på i katalogen for å sikre best mulig gjenfinning. Det er viktig å bruke emneord slik at det er enklest mulig å finne igjen riktig bok. Jeg baserer emneordene på bøkenes indeksering altså hva boken handler om og hvilken sjanger den er i.

Plasseringen av bøkene har betydning for at elever og lærere selv kan orientere seg i og selv finne frem i biblioteket. Jeg tenker at en blanding av Dewey i en egen del av biblioteket som blir kalt fagbiblioteket, og en annen del av biblioteket med skjønnlitterære bøker.

I den skjønnlitterære delen av biblioteket er bøkene plassert i sjangrene fantasy, dikt, romaner, nynorske bøker og tegneserier m.m. og alfabetisk på forfatterne. For å enklest mulig finne frem blant bøkene er det smart at bøkene står med fremsiden ut i bokhylla der hvor det er plass. Målsetningen er da at bøkene er lett gjenkjennbare, at omslag kan friste, motivere for å lese og å vekke nysgjerrighet. Bøkene bør ha klistrelapper med sjanger forkortelser bak på bøkene. På klistrelappene kan det også stå forbokstaven på forfatterens etternavn i tillegg til sjangeren. Slik er det oversiktlig og greit å finne frem. Hyllene er tydelig merket med hvilke sjangre som står der. Jeg tenker at det bør være en egen hylle der de nyeste bøkene er plassert. Bøkene bør byttes ut jevnlig. Det er viktig for meg at elevene har tilgang til de nyeste bøkene til enhver tid. Slik kan elevene og lærerne følge med på boknyheter. Dette tror jeg vil friste elevene til å lese nye bøker.

Når det er høytider som jul, påske og advent synes jeg det er fint å pynte biblioteket med rekvisitter i tillegg til julebøker og filmer. Biblioteket gjenspeiler tiden og det som foregår ellers i samfunnet.

Bøkene på fagbiblioteket er plassert etter Dewey som er inndelt i ulike fag og emner med klassifiserings numrene. Man bør merke hyllene med hvilket fag bøkene tilhører samt klassifiseringsnumre . Slik kan man enkelt se hvor bøkene står i forhold de enkelte fagene. Når elevene og lærerne kommer inn på skolebiblioteket blir de møtt med et «kart» altså en oversikt over hvor bøkene står på biblioteket. Slik blir det enklere for alle som bruker biblioteket å orientere seg hvordan biblioteket er organisert. Bibliotekaren er selvfølgelig tilgjengelig for veiledning dersom elever eller lærere ikke finner den boken de skal ha.

Hvordan bøkene i et skolebibliotek er organisert har stor betydning for at skolebiblioteket skal være et nyttig og godt sted å være og å lære, for alle elever. Skolebiblioteket skal være et koselig sted der man kan blant annet kan lese og oppleve andre ting (Hjellup 2018). Et skolebibliotek er mye mer enn bøker, det skal være et rom som er ryddig og rolig. Biblioteket er etter min mening ryddig når det er enkelt å finne frem til de bøkene elevene og lærerne leter etter. Det skal være et koselig rom i tillegg til å være en læringsarena. Det er et avbrekk for elevene å ha undervisningstimene i biblioteket istedenfor i klasserommet. Når elevene har bibliotektime tenker jeg at de både kan bli kjent i biblioteket, også med biblioteksystemet, altså lære hensikten med biblioteket og å glede seg over å være der. I skolens formålsparagraf står det mye: blant annet at opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfold, fremme demokrati og vitenskapelig tenkemåte. Skolebiblioteket er en del av dette arbeidet (Skolens formålsparagraf).

Vel møtt!

(Foto: Eget bilde)

Litteraturliste:

Hjellup,Line H.,Håland Anne m.fl. Skolebiblioteket Cappelen Damm AS Oslo 2018
Skolens formålsparagraf                     Oslo 2020
Nasjonalbiblioteket                         Dewey Desimalklassifikasjon             Oslo 2020