Bokomslaget på boken Svartedalen gir oss et pekepinn på handlingen ved at det er bilde av en svart katt med lysende grønne øyne som går i en mørk skog. Katten er en veiviser som leder hovedpersonen ut på et eventyr. Hovedpersonen er en ungdom som forteller historien i boken. Svartedalen handler om en ungdom som er på sommerferie med foreldrene side. Faren har arvet et gammelt hus som kalles kapteinshuset. Ungdommen kjeder seg og lurer på hva han skal gjøre i ferien. Ved siden av huset er det er mørk skog som kalles Svartedalen. Det går rykter om at det spøker i skogen. Ungdommen går en dag ut til skogen. I skogen følger han etter en svart katt til en løe. Det blir starten på en sommerferie som mildt sagt blir utenom ”det vanlige.”
Forfatteren som har skrevet Svartedalen heter Atle Hansen. Atle Hansen er født i 1954 og i tillegg til å være forfatter er han journalist og visesanger. Forfatteren skriver på nynorsk og det som kjennetegner bøkene hans er ofte at de inneholder innslag av noe uforklaring og overnaturlig. Bøkene er ofte preget av angst og spenning, og at hovedpersonen føler at noe farlig kommer til å skje.
Hansen fikk støtte av foreningen leser søker bok for å skrive Svartedalen. Leser søker bok er en organisasjon som jobber for at flest mulig skal få tilgang til bøker. Ønsker du å lese mer om denne organisasjonen kan du se på: https://no.wikipedia.org/wiki/Leser_søker_bok. Les mer om forfatteren Atle Hansen på https://no.wikipedia.org/wiki/Atle_Hansen. Dersom du ønsker å lese anmeldelser og omtale av boken Svartedalen så se https://bokelskere.no/bok/svartedalen/444897/.
Boken kan kategoriseres som en lettlest grøsser, men forfatteren sier at han ikke skriver Lettlestbøker, da dette kan virke stigmatiserende for grupper av leserne. Det er en bok det er lett å lese. Boken har korte setninger, har korte kapitler og handlingen er skrevet kronologisk, altså lagt etter hverandre. Samtidig har teksten en poetisk form, ved at sidene ligner på dikt eller vers. Romanen er i sjangeren fantastisk litteratur: noe overnaturlig bryter seg inn i vår realistiske verden. Det finnes en annen verden som vi bare føler, ikke kan se. Anmeldere har blant annet kalt Svartedalen en grøsser, skrekkroman og en gotisk roman.
Svartedalen inneholder mange fantastiske innslag. Historien er lagt i et realistisk miljø ved at vi følger en familie i sommerferien. Vi vet ikke helt om fortelleren er gutt eller jente, men jeg velger å tro at det er en gutt fordi han kaller seg Romeo når han møter den mystiske jenta Julie. Det første hintet om fantastikken er historien om den skumle og mørke skogen Svartedalen. Faren advarer ungdommen mot å gå dit, fordi det fortelles historier om at det skjer nifse ting i skogen. Ungdommen går dit allikevel og han treffer en svart katt med lysende grønne øyne som leder han til den gamle løa. Katten er en veiviser som loser gutten dit. Inne i løa er det mørkt og gutten hører stemmer. Dette gjør stemningen nifs og uhyggelig. Løa fungerer som en ny verden og der får han et oppdrag.
På butikken fortelles det spøkelseshistorier om huset familien bor i og om skogen. Dette forteller om det uvisse og ukjente, det vi ikke kan forstå. Etter hvert opplever hovedpersonen mye mystisk. Han hører lyder på rommet sitt og ser en høy mann med langt skjegg. Han skjønner at dette må være kapteinen som eide huset , han er et spøkelse. Dette gjør at stemningen blir nifs for spøkelser finnes jo ikke i virkeligheten. Julie som han møter beskriver han som underlig, han blir både tiltrukket av henne og er kanskje også redd henne?
Svartedalen omhandler temaer som det å forstå- og å utvikle seg, modning og utviklingsprosesser. Boken viser et bilde på overgangen mellom barn og ungdom blant annet ved at hovedpersonen sier til faren at han ikke er en unge lenger, han vil gjøre det han vil, han er ikke redd. Boken stiller spørsmål om vedtatte sannheter slik som at det ikke finnes spøkelser, ved at også faren har opplevd fantastiske elementer knyttet til huset og skogen da han var ung. Dette er imidlertid opplevelser faren har fortrengt. Hovedpersonen får derfor et oppdrag han må våge å løse alene. Han må utvikle sin selvstendighet og utfordre sin egen frykt. Nysgjerrigheten driver han til å løse oppdraget, dermed må han takle frykten.
I sin form er boka preget av mye gjentakelse. Setningene er korte, det samme er kapitlene. Boken er oversiktlig og språklig er den lett å lese. Vekslingen mellom det overnaturlige og den virkelige verden, mellom fantasi og virkelighet skjer gjennom hele boken og driver handlingen fremover. Det er også et fargespill i boken. Det svarte i løa representerer det skumle og ukjente, mens lyset representerer tryggheten utenfor. Julies og kattens grønne øyne representerer lykter som loser ham videre gjennom handlingen. Det er få personer med i fortellingen, fordelt på få steder. Dette bidrar til at leseren lettere får oversikt over handlingen.
Svartedalen er en spennende grøsser som appelerer til både barn og ungdom. At den er lettlest og kort og samtidig spennende gjør at den vil være lett å lese for svært mange, og også være motiverende lesestoff for de som har behov for å trene mer på lesing. Boken kan appellere til ungdom uansett kjønn, i og med at det er noe usikkert om hovedpersonen er en gutt eller ei jente. Den kan være fin å bruke til elever på lesestunder fra slutten av barneskolen og utover i ungdomstiden. De yngste vil kanskje ha mest glede av handlingen og spenningen, mens de eldre ungdommene vil kunne analysere boken også på et dypere plan.
Kort sagt: Svartedalen er en ”fantastisk” grøsser, så spennende at det er vanskelig å legge bort boken før siste side er lest eller slukt.
God leselyst!