Monthly Archives: desember 2020

Ny organisering av skolebiblioteket?

(Mappeoppgave 2, Oppgave 2)

 

For noen år siden ble skolebiblioteket vårt totalrenovert og ombygd. Det har fungert i hovedsak bra det drøye tiåret det har vært i bruk, med bare mindre justeringer i organisasjon og hylleoppstillinger. Likevel spør jeg meg forholdsvis regelmessig «Er organiseringen vår optimal? Hva kan vi gjøre bedre?» og for å være helt ærlig så er det alltid noe man kunne forandret på. Store og revolusjonerende endringer er det dog temmelig vanskelig å gjennomføre i et etablert bibliotek under skoleårets gang. Det blir med de små justeringene inntil videre. Men når sjansen byr seg, som ved innflytting i nye lokaler, da er det naturlig å vurdere om en skal omorganisere fra grunnen av. Og den situasjonen er det min kollega ved Grønnskogen barne- og ungdomsskole befinner seg i nå. Så hva kan Grønnskogen skolebibliotek gjøre bedre?

Det er fordeler og ulemper ved de fleste systemer. Per i dag er bøkene organisert alfabetisk etter alderstrinn, uten skille mellom skjønn- og faglitteratur. Billedbøker og «guttebøker» står for seg. Her er det noen fordeler som det kan være verdt å videreføre. Vi ser særlig blant de yngste elevene at de i mindre grad skiller mellom skjønnlitteratur og faglitteratur i forhold til hva de ønsker å lese. De er mest opptatt av sjanger og emne. Den typiske «hestejenta» som ønsker bøker om hester, låner barne- og ungdomsromaner med hest og ridning som tema og fagbøker om hestestell og hestesport på lik linje. For «fotballgutten» har romanserier for mellomtrinnet om fotballaget fra løkka og kjente fotballspilleres biografier like stor interesse. Noen elsker humoristiske bøker, andre sverger til gode grøss. Her kan kategorisering og oppstilling etter emne være klart gunstig for å gjøre elevene selvhjulpne på biblioteket. Så dette kan vurderes i alle fall for barne- og mellomtrinnet, tenker jeg.

Selv om en velger et slikt system, så må en ikke glemme nødvendigheten av å ha ei solid hylle med barnebøker for høytlesing. Det er veletablert og anerkjent forskning at det å bli lest for er av vesentlig betydning for barnas utvikling både som selvstendige lesere senere og med tanke på skoleprestasjoner generelt. Dette kjenner nok lærerne godt til gjennom sin egen utdanning i lesedidaktikk, b.l.a. fra A. Roe som jeg vet at mange har hatt på pensum. [1] Så da mener jeg at Grønnskogen bør inkludere en «Bli lest for»-hylle i tillegg til de viktige «Lese selv»-hyllene som gjerne må ha egen seksjon eller merking for store bokstaver og lettlestbøker. Innenfor kategoriene eller sjangrene, må en gjerne videreføre alfabetisk oppstilling, men dersom kategoriene ellers er oversiktlige, kan en jo vurdere om en skal være litt mer avslappet i forhold til alfabetisk oppstilling. Det kan fort bli en hemsko for elevene å henge seg opp i alfabetiseringen for å finne bøkene og for å være med å ta ansvar for å rydde på plass igjen.

Uansett om en velger å samle alt alfabetisk, eller å gruppere på sjanger og hovedemne, må en være raus og nøyaktig med å katalogisere materialet, både med å inkludere hyllesignatur og emneord. I en omorganiseringsprosess vil dette være arbeidskrevende, men jeg tenker det er nødvendig. Hvis katalogen ikke speiler den fysiske virkeligheten i samlingen, får man dårligere gjenfinning, og det er dumt å ikke nyttiggjøre seg de mulighetene som ligger i å ha en elektronisk katalog med søkbart grensesnitt mot publikum. Når man derimot har gjort det grunnleggende arbeidet og lagt seg til gode katalogiseringsvaner, er det lett å legge til nye dokumenter.

Når det gjelder samlingen som i hovedsak er rettet mot ungdomstrinnet og voksne, er det etter min mening ikke hensiktsmessig å gruppere etter emne. Og i alle fall ikke sette skjønnlitteratur og faglitteratur sammen. Ungdommer og voksne vil etter min erfaring stort sett være på jakt enten etter skjønnlitteratur eller en fagbok innenfor et spesielt interessefelt. Her vil jeg anbefale en tradisjonell oppdeling i skjønnlitteratur organisert alfabetisk etter forfatter, samt faglitteratur organisert etter Deweys Desimalklassifikasjon (DDK). DDK er så utbredt og så velegnet til ulike samlingstyper, at jeg ikke ser noen grunn til ikke å bruke det også i skolen. Ungdomsskoleelevene vil møte DDK i videre skolegang og studier, og det er for det meste logisk å forstå.[2][3]

Det er ingenting i vegen for at skjønnlitteraturen kan grupperes etter sjanger eller stil, naturligvis. Om en velger å sette alt sammen, ville jeg ha merket bokryggene med lett gjenkjennelige symboler så en låner som bare «vandrer blant hyllene» lett kan finne for eksempel krim, fantasy eller kjærlighet. «Guttebokhylla» bør i alle fall bestå! Jeg regner med at gutta på Grønnskogen ikke er så ulike andre gutter, og de trenger en del tilpasning for å motiveres til å lese bøker, blant annet må boka fenge fra første stund og ikke virke «jentete»[4].

På tross av det jeg nettopp har argumentert for, vil jeg likevel innrømme at et alternativ til denne tradisjonelle organiseringen kan ha noe for seg. Det vi gjør i skolen, styres av Opplæringsloven og det til enhver tid gjeldende læreplanverket. Kunnskapsløftet og Fagfornyelsen anerkjenner lesing, skriving, regning, samt muntlige og digitale ferdigheter som grunnleggende ferdigheter som skal gjennomsyre all undervisning gjennom hele utdanningsløpet, på tvers av fag. Og de nyeste læreplanene som fases inn fra 2020 innfører også tre tverrfaglige emner. [5] Med dette som utgangspunkt, er det kanskje uklokt å låse seg for fast til Dewey? Katalogen åpner for mange alternative nummer, men det er jo som oftest hovednummeret som gir oss hyllesignaturen og bestemmer plasseringen av boka. Vil det være gunstigere å gruppere etter undervisningsfag og tverrfaglige emner, tross alt? Jeg vet at det er en del biblioteker som gjør nettopp det og er godt fornøyde. Selv er jeg ikke helt overbevist om at å ordne hele samlingen fysisk i lokalene på denne måten er det beste. Men kanskje en seksjon for tverrfaglige emner som inkluderer både skjønnlitteratur og faglitteratur ville være en god løsning? Det å framheve visse emner i en utstilling, er jo noe vi gjør hele tida i biblioteket. Hvorfor ikke gjøre for eksempel «Folkehelse og livsmestring» til en permanent utstilling? Grundig emneordskatalogisering og tydelig merking av eksemplarer og hyler er uansett helt nødvendig. Den røde tråden forblir «hva har vi» og «hvor finner vi det».

Til syvende og sist er det Grønnskogen som må finne ut hva som passer for sine elever og sitt personale. Ingen skoler er helt like, og det er ingen universal oppskrift for hva som er aller best. Men jeg håper min lille refleksjon kan hjelpe kollegaen min til å finne den løsningen som fungerer best for dem. Hva tenker dere, lesere?

 


[1] Roe, Astrid. Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget, 2014

[2] Innledning til Dewey. Nasjonalbiblioteket, 2019 , hentet 03.12.2020 https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/sites/8/2019/12/Innledning-til-Dewey-desimalklassifikasjon.pdf

[3] Conradi, Elise. «Formidling, kunnskapsorganisering og Dewey» Bibliotheca Nova 2014,4  

[4] Kverndokken, Kåre. Bokas gripefaktor (Bergen: Fagbokforlaget, 2013)

[5] LK20 (Utdanningsdirektoratet, 2020) pkt 2.5 hentet 03.12.2020 https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/

Leave a Comment

Filed under Uncategorized