Klasseledelse ved bruk av digitale enheter i klasserommet kan være en utfordring for lærere. Denne plakaten er ment til å være tips hva man som lærer må tenke på ved bruk av digitale ressurser. Mange lærere er usikre på både hvordan de skal bruke, hva de skal bruke og hvorfor de skal bruke digitale ressurser. Det er mange hensyn å ta ved bruk av digitale ressurser i klasserommet, og vi som lærere skal være gode digitale forbilder. Klasseledelse i teknologirike omgivelser krever mye av oss som lærere og vi må være bevisst hva vi bruker, hvordan det brukes og ikke minst hvorfor digitale ressurser skal brukes. Vi må huske på at digitale enheter er verktøy for læring, ikke målet i seg selv.
eTwinning legger til rette for pedagogisk samarbeid mellom skoler og barnehager i ulike land, og skal skal bidra til å utvikle bruk av IKT i læring. Det er tilgjengelige for alle lærere hele tiden og eTwinning bidrar også til nettverksbygging og kompetanseutvikling innen IKT for lærere, både gjennom å tilrettelegge for peer-to-peer-læring og gjennom konkrete opplæringstiltak tett knyttet til praksis. På en enkel måte kan man bygge pedagogiske partnerskap med skoler i andre europeiske land og bidra til innovative samarbeidsformer, styrke språkopplæringen, spredning av god praksis og bidra til å utvikle læreres kompetanse i pedagogisk og samarbeidsrettet bruk av IKT.
Via «Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning» sine nettsider har jeg har funnet et spennende eTwinning prosjekt jeg kunne tenke meg å gjennomføre med elevene mine på småtrinnet (https://diku.no/ressurser-og-verktoey/etwinning/etwinning-bamse-paa-tur). Dette prosjektet heter; «Bamse på tur».
Det handler om at elevene viser elever fra andre land hva deres bamse kan oppleve i løpet av en skoledag. Med dette prosjektet ønsker vi å kommunisere med barn i andre land, finne likheter og forskjeller, og bamsen kan brukes til samtalen med elevene og til skrive og leseopplæring ved at de kan dokumentere det bamsen gjør. Elevene skal dokumentere bamsens hverdag gjennom bilder og tekst. Her kan elevene skrive om hvilke fag de har, hva er tema de holder på med, og hva gjør de i timene. De kan også skrive litt om hvilke hjelpemidler de bruker, Ipad, bøker, hvordan ser det ut i klasserommet, hvordan sitter de og hvordan er klasserommet utformet. I tillegg kan de skrive om skolen sin, hvordan er skoledagen organisert, hva gjør de ute i friminuttene og hva liker de best med skolen. De kan også skrive litt om SFO og hva de holder på med på fritiden for å få et fullstendig bilde av dagen til en skoleelev på 1. trinn i Norge.
Dette dokumenteres via appen bookcreator på ipaden som kan deles uke for uke. Er kan man dele ukene opp i enkelte temaer slik at man strukturerer ukene på en god måte når man skal dele med den andre skolen man samarbeider med. Elevene bruker kamera på ipaden og tar bilder/film av hva bamsen opplever. Det er her viktig med konkrete og tydelige kriterier og avklaringer av hva som skal dokumenteres fra bamsens liv i det enkelte land. Dette gjør vi sammen med elevene slik at de selv er med på å komme med forslag til hvordan de kan dokumentere og hva de kan gjøre med bamsen. Avhengig av alder kan de skrive om hva bamsen opplever. Dette forteller elevene under presentasjon. Når alle elevene har skrevet om hva bamsen gjør, kan man utveksle bamsen via video/live overføring. Bamsen kan reise til den andre skolen på besøk og gjøre det samme der. I etterkant kan man ha møte med alle elevene i begge land, eller med egen klassen for å snakke om forskjeller og likheter som bamsen har opplevd på de ulike skolene. På denne måten kan elevene få forståelsen av hva som både er likt og hva som kan være ulikt på skoler i forskjellige land ved både bilde og enkel tekst.
QR-kode til prosjektet «Bamse på tur» om du vil lese mer:
Som førstegangs bruker av eTwinning opplevde jeg det som litt utfordrende å opprette bruker på nettsidene for første gang. Dette kan ha noe med at det var en oppgradering som var ny for mange, men for meg var dette litt utfordrende. I tillegg var det litt rotete å finne frem, og jeg måtte lete litt for å finne frem til prosjekter jeg kunne tenke meg å bruke i min undervisning. I undervisning for de litt eldre elevene er det flere muligheter, men for meg som jobber med begynneropplæring kan mange av prosjektene by på språkutfordringer ved samarbeid med land som ikke har nordisk språk. Det er derfor viktig å finne prosjekt der det er tydelige kriterier og der man har tydelige rammer for hva som forventes av begge parter. Samtidig med dette ser jeg helt klart at det kan være inspirerende og lærerikt for både elever og lærere. Som lærer får man utvidet profesjonsfelleskapet, man får muligheter for læringssamarbeid for både elever og lærere på tvers av landegrenser og man kan dele materiale og utnytte de digitale strukturene for å kommunisere (Kluge, 2021, s. 106). Elever kan ved samarbeidslæring på denne måte også få se forskjeller i skolehverdagen i andre land, og man kan få i gang reflekterende samtaler rundt dette. I tillegg får man brukt det digitale på en god hensiktsmessig og lærerik måte.
Teknologien gir oss mange nye muligheter å samarbeide på, og dette er en av disse. Dette er for meg en helt ny måte for samarbeidslæring. Teknologi har gjort denne formen å samarbeide på mulig. Kluge snakker om flere ulike typer samarbeidslæring. En måte er hvor elevene er i samme rom, såkalt samlokalisert samarbeidslæring. En annen er samarbeid ved at man bruker digitale hjelpemidler som kommunikasjon til kontakt med andre. Den tredje typen kalles asynkron datastøttet samarbeidslæring, her kan deltakerne dele materiale, men på ulikt tidspunkt. Det er dette vi gjør i dette prosjektet med «Bamse på tur». Vi bearbeider delt materialet, men i ulikt tidsrom (Kluge, 2021, s. 85). Utveksling av materiale gir stort læringspotensial når vi kan diskutere f. eks ulikhetene og likhetene i skolehverdagen i klassen. Dermed blir kunnskapsbyggingen sterkere da elevene får flere perspektiver på læring og på måter skolen kan være på i andre land (Kluge, 2021, s. 106). Dette kan vi også gjøre med andre tema og i fag slik at elevene får belyst fag på ulike måter og man kan få i gang mange fine og reflekterende samtaler basert på dette.
Kilder:
Kluge, A. (2021). Læring med digital teknologi: Teorier og utviklingstrekk (1. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Teknologi har blitt en naturlig del av hverdagen min både på jobb og hjemme. I undervisningen er det blitt utenkelig å ikke inkludere teknologi, og den gir meg mange muligheter og varierer arbeidsmåtene i klasserommet.
I dette oppdraget skal jeg nå sette meg inn i teknologien med VR og AR og mulighetene dette vil kunne gi meg i en undervisningssituasjon. Med virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR) kan jeg gi elevene en smakebit på hvordan de kan være et helt annet sted. I den virtuelle verdenen blir utilgjengelige steder i verden nå tilgjengelig. Det å føle at man er til stede, og se og føle temaet, gir en helt annen opplevelse enn å få ting fortalt.
VR gir mulighet for opplevelser og erfaringer som elevene ikke har tilgang til ellers. Eksempler kan være å oppleve historiske hendelser, byggverk og farlige eksperimenter. Når elevene ser med egne øyne og interagerer med virtuelle objekter, gir det muligheter til å lære gjennom erfaring. Dette kan bidra til økt forståelse, konsentrasjon og motivasjon.
I min undervisning har jeg ikke brukt VR eller AR, men det er noe som virker spennende å bruke. På statped sine nettsider har jeg fått inspirasjon til hvordan jeg kan bruke VR i mitt klasserom i begynneropplæringen. Her har de masse informasjon om ulike ressurser og ulik pedagogisk bruk. Det var på disse sidene jeg fikk inspirasjon til hvordan VR kan brukes i min egen undervisning.
Jeg ser for meg at det kunne vært spennende å bruke VR inn i norsk undervisningen i form av VR og appen Google Earth VR. I begynneropplæringen i norsk jobber vi mye med å skrive setninger og beskrive hva vi ser på et bilde. Ved bruk av VR kan elevene jobbe sammen med læringsvenn å forklare for hverandre hva de ser. Da kan man bruke appen Google Earth VR som visuell støtte. Via Google Earth VR kan du oppsøk historiske steder, se kjente bygninger, byer, land, se land fra luften osv. Den visuelle støtten og opplevelsen kan skape utgangspunkt for språkstimulering, begrepstrening, kommunikasjon og formidling i undervisningen. Elvene kan jobbe sammen md læringsvenn, hvor den ene forklarer og den andre skriver setninger og så bytter de roller. Dette kan både gjøres skriftlig og muntlig om man vil veksle på arbeidsmåter. Da øver man også på å gjenfortelle med egne ord, og man knytter opp plassering, preposisjoner og begrepslæring til undervisningen. På denne måten vil undervisningen varieres og elevene vil både få øvelse i samarbeid, men det vil også være motivasjon og utvikle skriveglede. Det er viktig at jeg som lærer synliggjør hvordan læringsaktiviteten med VR bidrar til å oppfylle de aktuelle læringsmålene.
Utfordringene ved bruk av VR kan være at man må ha utstyret som kreves for å gjennomføre Elever på småtrinnet har gjerne ikke egne mobiler med på skolen til disposisjon, og dette vil gjøre innkjøp av utstyr mer kostbart. En annen utfordring kan være at det kreves noe forklaring i forkant for å oppnå rett bruk av app og utstyr. I min hverdag vil de minste elevene trenge mye hjelp til å komme inn på rett sted, så det kan være tidkrevende å komme frem til selve gjennomførelsen, og det krever også nok ressurser av voksne i klasserommet.
Ved buk av VR må jeg som lærer også passe på at hensikten med oppgaven ikke overskygges av det spennende ved bruk av VR. Det er derfor viktig at det er tydelige kriterier for oppgaven og at den er lett forståelig for de minste elevene.
Med mulighetene som VR og AR gir i undervisningen, med elevaktiviteten og motivasjonen den gir elevene, vil jeg gjerne teste dette ut om jeg får utstyr og mulighet!
I klasserommet mitt er teknologi i bruk hver dag på ulike måter og med ulike digitale ressurser. I forberedelse til undervisningen lager jeg opplegg i notebook som samsvarer med timens mål og som har som mål å aktivisere elevene på ulike måter. I klasserommet bruker elevene IPAD med ulike verktøy, spill og apper som støtter opp om læringsmålene i tillegg til skrivebok, blyant og papir. I vurderingsarbeidet av elevene bruker jeg muntlig fremovermeldinger når elevene har lest inn leseleksa i showbie, og jeg kommenterer på arbeid de leverer inn i mapper på showbie. Elevene jobber både sammen og selvstendig på IPAD for å variere og for å bidra til samarbeid og bruk av læringsvenn i timene. I tillegg til mye bruk av digital teknologi har elevene på 1. trinn mye konstruksjonslek, stasjonsarbeid og bruk skrivetrening i arbeidsbok. Dette for å variere arbeidsmåtene på best mulig måte. Så hvordan opplever jeg bruken av dette i klasserommet og for elevene? Jeg opplever engasjerte og lærevillige elever, de synes det er gøy med spill på tavla, apper hvor de lærer og opplever mestring, og de synes det er gøy når de kan få lest opp i hodetelefonene hva de faktisk har skrevet på skoleskrift. Elevene hjelper hverandre, de forklarer for hverandre og samarbeider for å nå timens mål. Jeg har ved hjelp av digitale ressurser lettere tilgang på å variere oppgaver slik at de lettere kan tilpasses hver enkelt elev, og på denne måten opplever eleven mestring på sitt kunnskapsnivå. Jeg liker «ordtaket» «Ja, takk begge deler». Jeg ser viktigheten av å veksle mellom hensiktsmessig og velbegrunnet bruk av digital teknologi og ressurser i klasserommet og bruk av penn, papir, skolebøker, lek, spill og samhandling som opplæring. En god kombinasjon av disse opplever jeg som en god skolehverdag for mine førsteklassinger.
Ett nytt spennende oppdrag skulle testes ut i klasserommet, og denne gangen skulle vi få hjelp av flinke faddere på 5. trinn. Vi brukte et opplegg på kidsakoder.no. Fadderne forberedte seg, og jeg forberedte meg på hva elevene skulle gjennomføre i klasserommet. Fadderne skulle hjelpe elevene i faddergrupper med veiledning av lærer. Mine kunnskaper om koding i forkant av dette var begrenset. Tidligere hadde jeg brukt noe beebots, microbits og spheroballer, men akkurat denne typen koding var ny for meg. Jeg erfarte at ved litt prøving og feiling at dette var en gøy og lærerik undervisningsøkt. Elevene samarbeidet godt med både fadderne og hverandre. Det krevde litt forarbeid i både innlogging og klargjøring, men det gjorde undervisningsøkta effektiv. Ved å bruke fadderne som hjelpere i en slik økt opplever de mestring, samhold og elevene få være sammen på tvers av alder. En kreativ og gøy time.
En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer kjenner skolens verdigrunnlag i forhold til digitalisering i samfunnet. Læreren har innsikt i lovverk så vel som etiske problemstillinger knyttet til digital dannelse og deltakelse i det digitale og demokratiske samfunnet. Læreren bidrar til å utvikle elevenes digitale dømmekraft, forståelse og evne til å handle i tråd med dette.
I dette oppdraget valgte jeg å lage en plakat i google presentasjoner hvor tema for undervisningen var nettvett. Jeg tok utgangspunkt i et undervisningsopplegg utarbeidet av Redd Barna og tilpasset dette til min undervisning. Elevene har Ipad med hjem hver dag, og har dermed tilgang til nett i tillegg til digitale hjelpemidler de måtte ha tilgjengelig hjemme. På skolen bruker vi læringsressurser i form av ulike apper. Jeg ville forsøke å starte på en måte elevene kunne relatere seg til og ønsket å kombinere samtale med mentimeter på nettbrettet. Undervisningen ble delt i to økter hvor økt 1 besto av «Klassens digitale kart». Her snakket vi om hva de brukte internett til. Hvilke apper de brukte og hva de så på internett. De jobbet med læringsvenn og i grupper med spørsmål jeg stilte. De samme spørsmålene fikk de når de scannet qr-koden på plakaten jeg hadde skrevet ut fra google presentasjoner. Her kunne svare opptil fem forskjellige svar. Vi samlet oss på slutten for å se felles på svarene. Økt 2 hadde tema «Å være en god venn på nett». Elevene jobbet på samme måte, men da den forrige qr-koden var en ordsky, var denne koden lagt opp til svar. På denne måten kunne de selv komme med forslag til hvordan være en god venn på nett. Det var en gøy og lærerik økt, utfordringen var nok at det for noen var litt utfordrende å skrive. Men med god modellering på tavla fikk alle elevene skrevet noe i mentimeter, og det var stor stas å se sine egne svar på skjerm.
I studiet fikk vi i oppdrag å skrive om et dataspill som jeg bruker i min undervisning. Da jeg er kontaktlærer på 1. trinn, er et av våre hovedfokusområder lese- og skriveopplæring. I tillegg til praktiske oppgaver både individuelt, som klasse og i gruppe bruker elevene en app som kalles «Grapho Game». Denne kaller vi bare for GG og for elevene på 1. trinn er dette et spill som motiverer elevene.
GraphoGame er utviklet av leserforskere for å øve på koblingen mellom bokstav og tilhørende bokstavlyd. Appen inneholder også øvelser av ord med økende vanskelighetsgrad. I undervisningen bruker jeg dette spillet som supplement til leseopplæringen. I denne appen trener elevene på koblingen mellom bokstav og tilhørende bokstavlyd i korte økter gjennom ulike spill. Etter hvert trener elevene enkeltord med økende vanskelighetsgrad. Appen gir varierte oppgaver og bidrar til at elevene får repetisjon av viktige basisferdigheter. Elevene kommer ikke videre til neste spill og nivå før de har klart den enkelte lyd og/eller ord som spillet signaliserer.
Jeg bruker dette i stasjonsundervisning både som repetisjon og som oppsummering. Elevene jobber selvstendig på sitt nivå og motiveres av å komme videre i spillet.
Dette spillet fungerer veldig fint på 1. trinn. Det er gøy å se hvordan elevene motiveres av å komme videre og klare å koble riktig lyd/ord til ordbilde. Utfordringen kan være at jeg som lærer ikke har kontroll på hvor langt elevene har kommet. Jeg ser også at noen elever bare trykker uten å være kritisk til hvilken lyd eller hvilket ordbilde det er. Samtidig tenker jeg at så lenge de motiveres, de synes det er gøy og de må forsøke å koble bokstavlyd med ordbilde skjer det læring på den enkeltes nivå.
