Bli kjent med eTwinning du også!

eTwinning

(Over: eTwinnings logo. bilde hentet fra  https://diku.no\etwinning\543\logo)

I dette blogginnlegget skal jeg fortelle om et samarbeidsprosjekt jeg kunne tenkt meg å gjennomføre på plattformen eTwinning, samt se litt på de pedagogiske mulighetene og utfordringene som finnes ved bruk av eTwinning.

Hva er eTwinning?

Først lurer du kanskje på hva eTwinning er? Det skal jeg fortelle deg! eTwinning er en plattform der skoleklasser eller elevgrupper i Europa digitalt kan samarbeide om ulike prosjekter. eTwinning er utviklet i samarbeid med Erasmus+, og har per nå nesten 1 million registrerte brukere i Europa. Tanken bak plattformen er å skape en arena i det digitale univers der elever, lærere, klasser og skoler kan samarbeid om å utvikle nye undervisningsprosjekter eller undervisningsopplegg, samt utveksle erfaringer eller kultur.

Hvilket prosjekt kunne jeg tenke meg?

Når en logger inn på eTwinning er det et stort antall prosjekter å velge mellom, i alle slags fag og retninger. I eTwinnings filter kan du velge språk, alder, land og mange flere faktorer for å begrense resultatene dine. Jeg bestemte meg for å velge engelsk og samfunnsfag som ønsket fag, men var egentlig åpen for alt når det kom til land.

Jeg underviser til daglig i både samfunnsfag, engelsk og kroppsøving i en barn-og-ungdomsklasse, og fant etter en liten stund et prosjekt på en barneskole i Hellas som jeg syns så veldig spennende ut! Prosjektet gikk ut på at en skulle utveksle digitale påskekort og påsketradisjoner med hverandre. Dette var en klasse på barneskolen, og elevene var rund 10 år gamle. Mine elever går på vg2, og de har mye arbeidspraksis her i Norge med barn i alle aldere. Dette ville være en fin måte å få øvd seg litt i engelsk, samtidig som de laget et gøy påskeopplegg om Norge for denne greske barneskoleklassen- både med fortellinger, bilder og video fra Norge, og kreative digitale påskekort til barna. I dette prosjektet ville også mine elever måtte ha vist at de evner å lytte og vise engasjement til barn over nett, samt samhandle på engelsk. Jeg tror mine elever vil tenke at dette prosjektet er veldig spennende, ikke minst fordi de skal lage innhold som faktisk blir brukt til noe- ikke bare noe som blir levert på its learning.

Hvorfor skal vi egentlig bruke teknologistøttet læring som eTwinning?

Forskeren ved institutt for pedagogikk ved UiO, Anders Kluge, har 3 slående gode argumenter som taler for å bruke digital teknologi og digitale plattformer som eTwinning, i læringsprosesser:

  1. Teknologistøttet læring har potensial til å gjøre læringsprosessene mer effektive og effektfulle.
  2. Teknologi har endret fag på en slik måte at fagene i seg selv i økende grad er basert på teknologi.
  3. Digital kompetanse er viktig i seg selv og kan læres ved å anvende teknologi i de forskjellige fagene.

(Kluge, 2021, side 19)

Ut ifra dette ser vi tydelig at vi både kan få mer effektive og effektfulle læringsprosesser, og det ser jeg absolutt for meg at påskeprosjektet med barneskoleklassen i Hellas kunne blitt! Her ville de nok engasjert seg veldig- og det ville ikke tatt så lang tid heller. For en barn og ungdomsarbeider i Norge i dag vil det å ha et solid teknologisk grunnlag også være en klar fordel når han eller hun skal ut i arbeidslivet på egenhånd, og her ser vi at punkt 3 til Anders Kluge understreker dette.

Hvilke pedagogiske muligheter og utfordringer som ligger ved bruk av eTwinning?

Digital teknologi har endret, og vil fortsette å endre livet for oss alle. «Vi kan si at vi lever i et samfunn der teknologien er så allestedsnærværende både fysisk og mentalt at vi kan snakke om at store deler av vår verden er baser på digital teknologi» (Kluge,2021, side 11).

Men, hva med disse mulighetene da, i vår digitale tidsalder? Ifølge Kluge er disse blitt en hel del flere. Eksempelvis ved å bruke samarbeidsplattformer slik som eTwinning kan lærere og elever samarbeide og dele informasjon på en svært effektiv måte, uavhengig av tid og sted. Vi kan sende påskekort til Hellas, som de kan åpne når de måtte passe, i sin digitale postkasse, og elevene på min videregående skole kan motta søte påskekort fra barneskoleklassen i Hellas, nå vi har engelsktimer. Vi kan naturligvis også møtes i sanntid, og utveksle påsketradisjoner live med skiklær og appelsiner i klasserommet, og kanskje får vi høre litt fra hvordan de feirer i Hellas. Økt kulturell forståelse, en vil kunne få et bredere perspektiv i elevenes liv og skape økt kunnskap. Dette er en kjempe mulighet ved eTwinning- og kanskje den største fordelen.

På den andre siden avhenger det at språkbiten, og de teknologiske hjelpemidlene og ferdighetene er noenlunde på plass, både hos lærere og elever- for dette vil nok på den andre siden kunne stoppe et godt samarbeid. Har eksempelvis den andre samarbeidsskolen svært dårlig internettilgang, eller at mine elever behersker engelsk svært dårlig, vil samarbeid blir ganske komplisert.

Jeg vil helt også trekke frem to negative aspekter ved bruk av eTwinning, slik som plattformen oppleves i dag, for meg som bruker:

  1. Selve plattformen er utrolig treig i reaksjonen, den bruker lang tid å prosessere klikk på ulike prosjekter, eller endringer i filter- og det virker litt «gammeldags». Få andre nettider er så treige i reaksjonen. Dette skyldes ikke dårlig nettilgang, og de jeg har snakket med av mine medstudenter opplever det samme. Det går seint, så det å lete og lese om prosjekter tar LANG tid.
  2. Det er registrert utrolig mange prosjekter, og mange har svært mangelfull informasjon, kanskje bare noen få ord- og det er ikke lett å vite hva de egentlig har tenkt med prosjektet sitt. Kanskje det burde være krav om mer informasjon fra de som legger ut samarbeidsprosjekt?

Summa summarum gir eTwinning elever og lærere gode muligheter for samarbeid med andre skoler fra ulike land, og eTwinning gir også muligheten til et økt perspektiv på verden med kulturell læring. Det gir også mulighet for å utvikle digitale ferdigheter, men det er viktig at teknologi, teknologikunnskap og språk er på plass.

Litteraturliste

Etwinning-bilde av logo, hentet 09.03.23, fra: https://diku.no\etwinning\543\logo

Kluge,A. (2021). Læring med digital teknologi- teoriar og utviklingstrekk. Cappelen Damm AS

Skjermbilde av valgt eTwinning-prosjekt, hentet 09.03.23, fra: https://school-education.ec.europa.eu/en/networking/projects/147325

Hvordan opplever jeg å bruke teknologi i undervisningen per nå

Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren -  regjeringen.no
Foto: scanpix

Bruken av læringsteknologi er kommet for å bli og jeg opplever det som oftest berikende å bruke teknologi i undervisningen, og det er ikke mange timer jeg underviser der teknologi ikke er en del av det jeg har planlagt, i en eller annen form. Læringsplattformer, fravær, bøker, film, spill og underholdning er for det meste digitalt- og det trives jeg med. Det som kan være frustrerende er når tilgangen på gode digitale læremidler (oppdaterte PCer), support (fra nettverksansvarlig) og stabilt godt nett uteblir. Dette er svært viktige komponenter som må være på plass for å lykkes.

Programering på timeplanen

How to Animate Your Name in Scratch [15 Min Beginner Tutorial] - YouTube

Jeg valgte et av alternativene presentert på Canvas som min programmeringsoppgave. Flere av elevene synes på forhånd dette hørtes veldig gøy ut! Jeg vektla mestring og enkelhet i dette første møtet elevene hadde med programmering, og det tror jeg var lurt. Alle fikk det til- men det var flere som måtte ha hjelp. Først pratet vi litt om programmering, hva som egentlig var formålet med programmering, osv. Vi så også en video på youtube som handlet om hvordan man kunne programmere navnet sitt. Deretter startet vi på den praktiske oppgaven. Programmering er et tema og en aktivitet som elevene synes er spennende, det skaper engasjement og motiverer til elevaktivundervisning.

Her er oppgaven de fikk på its’learning (denne gikk vi gjennom felles):

1: Opprett en bruker i Scratch og bli kjent med nettressursen https://scratch.mit.edu/.

2: Lag en animasjon av navnet ditt ved bruk av scratch. 

  • Trykk på lenken https://scratch.mit.edu/projects/editor/?tutorial=getStarted
  • Velg veiledninger/tutorials, og deretter “Animasjon med et navn”. 
  • Følg veiledningene og lag din egen animasjon.
  • Endre språk ved å trykke på “kloden”.
  • Når animasjonen er ferdig, trykk på knappen “Legg ut”.
  • Kopier linken (velg innbyggingskode) til animasjonen din.
  • Bygg inn linken i  bloggen din. Tilpass bildet til siden. 

2. Write your name in Scratch - Learning Scratch Programming

Min erfaring med programmering før tema her på studiet var lik NULL, så dette var både nyttig, spannede og interessant. Veldig bra at det kan gjøres så lett som dette for at en enklere skal kunne forstå prinsippene. Her har jeg en lang læreveg å gå!

Nettvettplakat

Nettvett og digital dømmekraft - Medie- og informasjonskunnskap 1 - NDLA

 Foto: Scanpix

Helt først laget alle elevene et digitalt tankekart om «nettvett»- 2 og 2 sammen.

De fleste brukte Creaza for å lage tankekartet, noen brukte Canva.com, og leverte et skjermbilde av tankekartet sitt. Vi så på alle tankekartene og reflekterte + pratet litt omkring det de hadde skrevet ned.

Samarbeid
Foto: Scanpix (eksempel som ligner elevenes arbeid)

Etter tankekartet fikk elevene en digital valgplakat omkring nettvett på its learning. Her kunne de velge ulike oppgaver som omhandlet personvern og kritisk tenking omkring tema. Jeg tok utgangspunkt i dubestemmer.no og brukte mange av oppgavene der, og laget en direkte link. Vi så også et par episoder av NRK serien Nudes, hvor vi diskuterte ulike tema og problemstillinger i etterkant av episodene. Det var tydelig at elevene kjente seg igjen i mange av temaene, og særlig «Nudes» engasjerte de. Noen av elevene kjente også skuespillere som deltok (fra Tangen vgs). Digital dømmekraft er alltid aktuelt i skolen og elevene sa selv at de burde lære mer om dette temaet.

Spill i undervisningen

Vi hadde QUIZ i timen, der vi også hadde med temaene «personvern», «nettvett» og «ordensreglement». Quiz ble laget i Power Point, og fungerte slik at elevene valgte poengsum først og fikk deretter et spørsmål. De spørsmålene med høyest poengsum var også vanskeligst, mens de med lav poengsum var lettere. Det laget som svarte RETT på spørsmålet fikk velge neste kategori og poengsum. Elevene synes det var veldig gøy, og lærerikt.

Valgtavle i sammfunnsfag

Som en av oppgavene på PDK-studiet har vi fått i oppdrag å lage en digital valgtavle til elevene- og i undervisningen. Jeg laget min til vg2 klassen jeg har i samfunnsfag- noe jeg aldri har gjort før. Selv om det ikke ble de mest spennende valgene, synes elevene det var gøy å få oppgavene presentert på en annen måte. Når elevene velger en oppgave kommer de rett til en side hvor linken er i et bilde, og de får ytterligere informasjon om oppgaven og hva den krever og hvordan den skal utføres. Oppgavene på valgtavlen inneholder ulike oppgavetyper som dere ser- både muntlige og skriftlige. Oppgavene er digitale- men dersom noen vil skrive for hånd på skriveoppgavene, er det også ok.

Fra venstre: Oppgave 1-elevene skal lytte til en kort podkast om oljefondet og skrive et kort sammendrag. Opppgave 2- elevene skal gjøre en klikkeoppgave om oljefondet. Oppgave 3- elevene skal gjøre oppgaver om tema. Disse kan leveres muntlig eller skriftlig.