Lærerens rolle i klasserommet endrer seg i takt med at skolen blir mer og mer digitalisert.

Min oppgave, er å dele noen tips med dere som inneholder viktige faktorer som påvirker læringsprosessen og læringsutbytte i det teknologiske klasserommet. Jeg har i den forbindelse laget denne plakaten.

Skal du som lærer lykkes med teknologi i klasserommet og oppnå en god læringsprosess og læringsutbytte er det mange ting som skal være på plass. Kjennetegn på et godt læringsmiljø er struktur, trygghet og individualitet, altså at ingen er like. Det betyr at en må tilpasse og ikke generalisere.

Samtidig som du skal være en tydelig leder som styrer bruken av digitale verktøy i timene, er det viktig å være en trygg god voksen person. Som hele tiden å jobber aktivt for bygger en god relasjon til den enkelte elev og hele klassen.

Her gjelds det å finne den gode balansen mellom struktur og relasjon, for å skape et godt læringsmiljø som både fremmer sosiale og faglig læring hos elevene.

De er ulike, og noen trenger mer støtte enn andre for å mestre reglene og forventningene.

Elevenes teknologiske kunnskaper er ikke alltid den teknologiske kunnskapen skolen ønsker.

Hvor vellykket bruken av digitale verktøy er i klassen avhenger av din, altså lærerens kompetanse. Du må ha god digital kompetanse, vær forberedt, ha tydelig oppstart, trygge rammer og positive forventninger til elevene i timene.

Hvis du du som lærer skal kunne gi dine elever god opplæring i digitale ferdigheter. Må du faktisk selv ha gode grunnleggende digitale ferdigheter.

Du må tilegne deg både tekniske og didaktiske ferdigheter, sånn at du er trygg og behersker det i klasserommet.

Thomas Nordahls sine prinsipper for den gode timen gjelder i alle klasserom med eller uten teknologi. Da må du vær godt forberedt og ha bestemt på forhånd om teknologiske verktøy skal være en del av timen.

Så er det jo det med å forebygg fristelsene, det er fort gjort at elevene mister fokus og kobler av med Facebook og andre fristende underholdning. PC-en skal brukes når det er aktuelt ellers skal den være lukket.

Da er det viktig med trivselsregler.

Ved å lage trivselsregler og rutiner vil det hjelpe elevene til å mestre forventningene som stilles dem.

Jobb proaktivt med tiltak hvor en har klare forventninger og regler. Ha fokus på å forebygge uønsket adferd og rette fokus inn mot ønsket adferd.

Skal det fungere må både elever og lærer være med i å utarbeide trivselsreglene og ha et eierforhold til det. Begynn skoleåret med å lag trivselsregler sammen med elevene og legg til rette for at elevene tar gode valg i skolehverdagen.

Når elevene er med å lage reglene selv, får de et eierskap til det. Elevene er en ressurs og viktige bidragsyter og vi som voksene må ta elevenes innspill på alvor.  Sånn at de opplever at de har innflytelse på både det faglige og sosiale arbeide som utspiller seg i klasserommet. Eksempler på ting som en kan avklare sammen er:

• Bli enige om er når de digitale enhetene brukes og når de ikke skal brukes.
• Hva er konsekvensen hvis noen bryter reglene vi er blitt enig om?
• Hva er viktig for at du skal oppleve det trygt på skolen og i klasserommet?

Ha fokus på trivselsplakaten og jobb med trivselsreglene kontinuerlig gjennom hele skoleåret. Samtidig som man veileder og støtter elever som trenger det.

Heng trivselsreglene på veggen med forventningene vi har til dem mht bruk av digitalevektøy. Når de er i klasserommet, i friminuttene og på fritiden.

Samarbeid både med kollegaer, elever og foresatte i både i utarbeidelse, fastsetting og praktisering av trivselsreglene.

Vi sier ofte til elevene at det kreves innsats for å oppnå gode resultater. Det gjelder oss også mht den profesjonsfaglige digitale kompetanse en lærer må ha.

Digitalisering er framtiden!!!

Likeså viktig å lære praktisk å kunne bruke digitale verktøy er å utvikle evnen å ha digital dømmekraft på en måte som både beskytter en selv og andre.

 Valgene og handlingene du som lærer gjør i klasserommet har stor betydning for utvikling av normer og verdier i elevgruppen.

Empati utvikles best i empatiske rammer. Elevenes digitale dømmekraft utvikles på grunnlag av gode holdninger og verdier.

Vær bevisst på at dere har stor påvirkningskraft på og er rollemodeller for elevene. Dere har en viktig rolle i klasserommet med å forberede elevene på den digitale verden.

Lykke til!

Bergsjø, L. O., Eilifsen, M., Tønnesen, K. T., & Vik, L. V. (2020). Digital dømmekraft. Oslo: Universitetsforlaget.

Kluge, A. (2021). Læring med digital teknologi. Oslo: Cappelen Damm Akademiske.

Wølner, T.A., Gjertsen, S. (2015). Interaktive tavler. Endret undervisningspraksis. Bergen: Fagbokforlaget.

Utdanningsdirektoratet (16.12.2020) Klasseledelse. Hentet 20.03.23 fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/klasseledelse/#a154034

Statsped (31.09.2019). Pedagogiske og digitale verktøy. Hentet 22.03.2023 fra https://www.statped.no/laringsressurser/teknologitema/struktur-og-forutsigbarhet-i-det-digitale-laringsmiljoet/pedagogiske-og-digitale-verktoy/hvordan-tilrettelegge/klasseledelse/

Utdanningsforbundet (u.å) Klasseledelse i det digitale klasserommet. Hentet 17.03.2023 fra https://www.utdanningsforbundet.no/larerhverdagen/hva-er-god-utdanning/profesjonskompetanse/klasseledelse-i-det-digitale-klasserommet/

Jeg hadde ingen erfaring med eTwinning når vi i januar fikk en kort innføring i den digitale plattformen. Jeg må ærlig innrømme at jeg tenkte at dette er for tidskrevende og avansert. Men etterhvert som jeg fikk satt meg litt mer inn i eTwinning og ser hva slags prosjekter som er tilgjengelig opplever jeg at det er veldig variert og ikke nødvendigvis så vanskelig og tidskrevende å delta på. Pr i dag har jeg ikke mulighet til å gjennomføre et prosjekt før klassen min skal opp til eksamen i mai.

Når jeg skulle gjøre meg kjent med eTwinning og jeg søkte etter prosjekter som kunne være aktuelle, brukte jeg forskjellige søkeord som helse, livstil, kommunikasjon og kultur som er relevante temaer i mitt fag. Det var mange forskjellige prosjekter som dukket opp, det var ingen som var direkte knyttet opp mot helsefagene. Men det prosjektet som jeg tenker kunne passe best for oss, har som mål å få elever fra forskjellige land til å samarbeide om skolehverdagen sin, hjemplassen sin og livsstilen sin. De skal i tillegg fortelle om kjente folk og plasser og om lokale og nasjonale nyheter. Prosjektet kan knyttes opp mot læringsmålene i helsefag og engelsk.

Det skal etableres kontakt mellom skolene, som at vi er en stor europeisk skole og elevene skal snakke engelsk, som et naturlig felles språk seg imellom i samarbeidet. Prosjektet kan gjennomføres med enkelt utstyr og krever bare at eleven har en pc.

Link til prosjektet:

eTwinning: Del en høytid

Siden det var snakk om et internasjonalt prosjekt, og jeg underviser i helsefag, ser jeg for meg et tverrfaglig undervisningsopplegg i samarbeid med engelsklærerne. Her kunne elevene ha kommunisert muntlig på for eksempel zoom. Dette ville gitt elevene en unik mulighet til å praktisere engelsk, med elever fra andre land og lære om relevante temaer knyttet opp mot kompetansemålene i helsefagene og engelsk.

Det finnes forskjellig samarbeidsformer i både arbeidslivet og på skolen. I den norske skole er det å lære å samarbeide en godt integrert del (Kluge, 2021, s. 82). Læring sett gjennom det sosiokulturelle perspektiv, foregår i sosial interaksjon og samarbeid. Kjernen i læringsprosessen er å bruke språk, teknologi og forskjellig mediering (Kluge, 2021, s. 104).

ETwinning gir mulighet for samarbeid og dra veksler på hverandres erfaringer på tvers av landegrensene. Ved å bruke eTwinning i undervisningen åpner det seg et hav av muligheter for både læreren og for eleven i klasserommet. Man kan knytte kontakter og bygge sitt eget nettverk både nasjonalt og internasjonalt. En døråpner for spennende samarbeid på tvers av landegrenser for skolen, klasser eller enkelte elevgrupper.

Kommunikasjon kan skje raskt mellom personer som det er store avstander mellom. Læreren får også mulighet til å kunne diskutere med andre pedagoger enkeltvis eller eTwinning-grupper om temaer som er aktuelle og som man er opptatt av i skolehverdagen.

Det er mulig å dekke flere kompetansemål i flere fag, så det går fint å samarbeide på tvers av fagene. eTwinning gir tilgang på mange nettbaserte undervisningsopplegg og nyttige linker til læringssider på nett.

Ved å ha felles prosjekter, kan en også ved for eksempel å bruke Zoom få mulighet til å samlokalisere med felles digital visualisering, ved å samle elevene på forskjellige steder rundt en skjerm. Slik kan alle se det samme innholdet og elevene kan henvende seg direkte til det delte materialet, samhandle om det og ha samtaler og reflektere sammen. Elevene er aktive, og det vil stimulere til en god læringsituasjon i skolehverdagen.

Samtidig med alle fordelene med å bruke eTwinning i undervisningen, kan det også by på utfordringer.

Det finnes ingen snarvei til økt kunnskap og kompetanse. Hver og en som ønsker økt kompetanse, må selv gjøre en innsats (Kluge, 2021, s. 203). Funn i en større undersøkelse om teknologi i klasserommet, viser at nyskapende måter å bruke digitale verktøy på, er avhengig av den individuelle læreren i klasserommet. Den individuelle innsatsen gjenspeiler det digitale repertoaret en lærer bruker i klasserommet ( Blikstad-Balas & Klette, 2020).

Det krever en innsats og økt kunnskap for å kunne anvende eTwinning i klasserommet. Noen ser nok på eTwinning som en mulighet til å forbedre den pedagogiske praksisen, mens andre igjen kan oppleve at det er forvirrende og vanskelig og tviholder på klassisk opplæring og danning.

Velger en å ta i bruk eTwinning i undervisningen, medfører det store krav til lærer og elev mht digital dømmekraft.

Digital dømmekraft er vektlagt i fagfornyelsen (Bergsjø et al., 2020, s. 93). Skolen har et stort ansvar for at elevene skal utvikle digital dømmekraft (Bergsjø et al., 2020, s. 30). For lærerens del kreves det gode kunnskaper om det tekniske, eTwinning som digitalt verktøy og det juridiske før en kan ta det i bruk i klasserommet. Denne kunnskapen må formidles både til elever og foreldre (Bergsjø et al., 2020, s. 31).

Mange unge har ofte manglende erfaringer med digitale verktøy. De fleste ungdommers kompetanse i bruk av digitale verktøy og sosiale medier, samsvarer ikke nødvendigvis med den kompetansen som trengs i skolen for læring.

I tillegg er deres digitale dømmekraft ennå ikke fullt utviklet pga alder og umodenhet (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen, & Vik, 2020, s. 28). Det gjør dem sårbare og det er fare for at de kan tråkke feil i den digitale verden.

Link til film om digital dømmekraft:

  Digital dømmekraft

Personvern er en del av digital dømmekraft. Når en skal bruke eTwinning i undervisningen, er personvern viktig og de de må får opplæring i dette (Utdanningsdirektoratet, 2021).

En regel som gjelder alle, som ønsker å publisere noe på nett som involverer andre enn deg selv, f.eks. bilder, tekst eller video, er at personen det gjelder må gi samtykke. Hvis personen er under en bestemt alder, må foreldrene gi samtykke.

Link til film om personvern:

Personvern

Avslutningsvis vil jeg si at eTwinning er en spennende mulighet for lærere og elever til å samarbeide med skoler fra andre land og få innsyn hvordan de jobber, tenker og hvordan skolekultur de har. Det er mulig å jobbe fagspesifikt eller tverrfaglig. Når en først har opprettet en profil og fått kontakt med lærere i andre land, åpner det seg mange muligheter ved å ta i bruk eTwinning i undervisningen. Der er det nok bare den enkelte lærerens kompetanse og kreative evner som setter grenser.

Referanser

Bergsjø, L. O., Eilifsen, M., Tønnesen, K. T., & Vik, L. V. (2020). Digital dømmekraft. Oslo: Universitetsforlaget.

Blikstad-Balas, M., & Klette, K. (2020, april 30). Narrow and transmissive use of technology in the classroom. Nordic Journal of Digital Literacy, ss. 55–68.

Fjøsne, E. (u.d.). Diku. Hentet fra ETwinning: https://diku.no/ressurser-og-verktoey/etwinning/etwinning-del-en-hoeytid

Kluge, A. (2021). Læring med digital teknologi. Oslo: Cappenen Damm Akademiske.

Min erfaring med VR briller er veldig liten. Jeg har prøvd det, men har ikke tilgang til å bruke det i undervisningen.

Men innen mitt fag helse og innen en rekke felt i helsevesen er VR mye brukt i både opplæring og behandling av pasienter. Forskning viser at studentene synes det er både morsomt, engasjerende og virkningsfullt (Gemini, 2020).

Fordel med å bruke VR briller er at situasjonen du står i blir veldig virkelig. Man får til og med kroppslige reaksjoner som svetting og økt puls. Metoden gir gode muligheter for repetisjon og mengdetrening på spesielle ferdigheter.

Det er for eksempel en egnet plattformen til å øve på autentiske situasjoner om hvordan man håndtere en utagerende pasient. I etterkant er gir det mulighet for refleksjon om hva som gikk bra og hva kunne vi har gjort annerledes. Læreren kan gi tilbakemelding umiddelbart.

Jeg tror det kunne vært en motiverende måte for elever med et annet morsmål som trenger å jobbe med språk og begreper. Hvor de kan mengdeøve uten at en behøver å være redd for å si eller gjøre noe feil. Her har en unik mulighet til å tilrettelegge utfra elevens behov (Statsped, 2021).

En kan også bruke VR som en del av undervisninger i for eksempel kompetanseområdet der elevene skal kunne beskrive hvordan kroppen er bygd opp, og forklare hvordan den fungerer. Min opplevelse er at ungdom sliter med å kunne forstå teorien. Ved å bruke for eksempel appen 3D Learning for helse og oppvekstfag er det mulig å utforske kroppen og dens organer (Anatomi, 2022). Elevene får visualisert fagstoffet og får da en erfaring som kan bidrar til økt forståelse, konsentrasjon og motivasjon (Statsped, 2021).

Utfordringen med VR utstyr er først og fremst at det koster en del penger, hvis man skal få et klassesett med program som skal kan brukes i undervisningen i for eksempel anatomi og fysiologi. Nå skal det være sagt at det finnes billigere alternativer hvor en kan bruke sin egen mobil, som en veldig godt kan bruke i for eksempel undervisning i kommunikasjon.

Det kreves en vis teknisk innsikt, kunnskaper om VR briller, samt pedagogiske ferdigheter for å ta det i bruk i klasserommet. Lærerne må sette seg inn i hvordan en skal bruke VR briller i undervisningen med fokus på læring og at det ikke bare blir spill og moro. Så her forutsetter det for å lykkes i god opplæring, å avklare formålet og ha tydelige pedagogiske rammer.

Det er også en utfordring at enkelte brukere kan rammes av kvalme og svimmelhet ved bruk av VR briller.

Men den erfaringen jeg har er positiv og min oppfatning er at det er et godt verktøy å bruke i undervisningen, sammen med andre metoder for å variere undervisningen. Elevene får en aktiv rolle i læringsprosessen. Jeg tror at elevene synes det er gøy og spennende, som forhåpentligvis fører til økt motivasjon og engasjement blant elevene.

Vi mennesker er forskjellige, og våre interesser påvirker våre yrkesvalg. For meg som er sykepleier og for de fleste elevene på vg1 helse og oppvekst, er ikke algoritmisk tenkning det som faller lettest.

Jeg har vært borti koding den gangen de kalte faget EDB. Koding var veldig vanskelig å forstå!

Sist uke var jeg borte sammen med kollegaene mine på undervisningslabben. Det var jo mange ting en kunne velge mellom, jeg valgte bordet med koding/programmering. Å jammen da falt mynten ned. I alle fall sånn at det ga mening for meg, gjennom at jeg fikk prøve et spill for barneskolen eller kanskje det var for enda yngre barn. Men fra å få en liten forståelse for koding til at jeg kunne bruke det i klasserommet er spriket altfor stort.

Jeg og min kollega har sammen med våre elektrokollegaer laget et tverfagligprosjekt i velferdsteknologi som vi håper å skulle får gjennomføre på vår skole. Hvor elevene fra elektro og helse blir satt sammen i gruppe og får en case/situasjonsbeskrivelse med praktiske og etiske utfordringer som de skal løse sammen. Hvor de bidrar inn med sine fagfelt. Legger med en beskrivelse av prosjektet her.

https://docs.google.com/presentation/d/1u3hQl67-XH7LcfxfQYuOB8wHx8PghpiX/edit?usp=sharing&ouid=113891947506944400629&rtpof=true&sd=true

Mht det 3 arbeidskravet, valgte jeg å lage en digital plakat. Prøvde det ut i forhold til kompetansemål K7 digital dømmekraft, vg1 helse og oppvekstfag. Elevene fikk selv lage informasjonsplakat med QR-kode og de var veldig engasjerte! Det hadde de ikke gjort før, så det var nytt og spennende.

https://docs.google.com/presentation/d/1Ank5-LBQVBK3A-fbLDz0L2XCy5Degyz4qNP2d1kIuxU/edit?usp=sharing

Denne gangen var oppdraget å lage et spill. Det som passer best til mine fag og pr i dag mine spillforutsetninger, var å lage et jeopardy lignende spill. Der jeg tok utgangspunkt i i helse, kommunikasjon og yrkesfag, altså tverrfaglig. På vg 1 helse og oppvekst er det mye begrepstrening, så spillet passet bra som en oppsummering på slutten. Det er mange ivrige elever, men jeg ser også at de elevene som har utfordringer av ulike grunner ikke nødvendigvis vil spille. Det er viktig å legge til rette slik at de også opplever mestringsfølelse. Men alt i alt spillet ble godt mottatt og stemningen var god. Så dette vil jeg gjøre igjen.

Jeg lagde denne valgtavlen, der noen av oppgaver må hele kassen gjøre. Samt noen oppgaver som de kan velge, utifra hvilket yrke de ønsker å fordype seg i, feks barn og ungdomsarbeid. Den er nok ikke så gøyal mht til spill og lek, men gir elevene muligheten til å velge å fordype seg i ting som de er interessert i. I tillegg viktig for å forstå hva det innebærer å være en profesjonell yrkesutøver.

https://docs.google.com/presentation/d/1ZcJzhAJoVH-i6cI-7MrUoMHagsEZjiY9fKcGbfWidtE/edit?usp=sharing

Dette er min først blogg op jakten etter digital kompetanse, for å møte framtidens krav og forventninger til meg som lærer i videregående skole. Jeg har jobbet på helse og oppvekstfag som lærer i 11 år. Før jeg begynte der, har jeg jobbet 17 år som sykepleier. Jeg ser nok på meg selv som en som liker å lære nye ting. Så jeg har de senere årene vært fast student på UIA. Tenker hver gang at nå vil jeg ikke mer, men så dukker det opp et eller annet interessant emne så er jeg i gang igjen. Jeg ser at jeg har mye å lære når det gjelder digitalisering i skolen og er veldig spent på hvordan dette blir. Første oppdrag med å lage valgtavle, ble egentlig veldig gøy. Men for å være ærlig så var det var helt ukjent for meg som er lærer i videregående skole og det tok litt tid for meg å komme i gang. Det ble en veldig enkel valgtavle første gang, men satser jeg på å bli mer avansert etterhvert. Mitt utgangspunkt som sykepleier er nok sterkere på den etiske og moralske siden når det gjelder digitalisering, enn å bruke digitale hjelpemidler. Men bevares, jeg er klar!