Workshop: Rom og reisande i den nordiske kulturarven

Den 28- og 29ende september deltok eg på workshopen Romer och resande i det nordiska kulturarvet, avholdt i Uppsala. Workshopen var arrangert av Institutet för språk och folkminnen i samarbeid med Forum för levande historia, HL-Senteret, É Romani Glinda og RomArchive Berlin. Tre hovudspørsmål blei adressert på worshopen:

Continue reading

Undervisningsmateriell og minoritetspolitikk

I tidlegare blogginnlegg har ein sett at forskingsfeltet historiedidaktikk dei siste 20 åra har interessert seg for korleis historiske framstillingar verkar i ulike sosiale, kulturelle og politiske prosessar i samtida. For å undersøkje dette har ein nytta omgrepet historiebruk, at ulike aktørar i samfunnet kan mobilisere historia for å oppnå bestemte mål, og omgrepet historiemedvit, at menneske orienterer seg i tid på bakgrunn av historiske erfaringar og kunnskap. Med desse omgrepa i mente vil ein kunne skimte det interessante i mitt avhandlignsprosjekt, der eg studerer historiske framstillingar i undervisningsmateriell som omhandlar rom og romanifolket.

Continue reading

Nordic Conference on Romani Studies 2016

Mellom 13 og 15. April 2016 blei Nordic Conference on Romani Studies avholdt ved Södertörn Universitet i Stockholm. Romanistudier er eit tverfagleg forskingsfelt, noko konferansens program også bar preg av. Konferansen var delt opp i seks ulike sesjoner: Kultur og spirituelt liv; politikk og migrasjon; musikk; historie; pedagogikk og til slutt lingvistikk. Sjølv haldt eg eit innlegg under historiesesjonen, med tittelen  The Representation of Romani History at the Exhibition Latjo-Drom – The Romani/Traveller´s Culture and History. Meir informasjon om konferansen kan du finne her: http://www.sh.se/p3/ext/content.nsf/aget?openagent&key=sh_konferens_0_en_1449071253223#!/p3/ext/content.nsf/aget?openagent&key=sh_konferens_0_en_1449071253223

Historisk kunnskap og historiemedvit

tid

Fotografi: Colourbox.com

Kva vil det sei å ha kunnskap om historie? Enkelte tenkjer gjerne at historisk kunnskap er å kunne gjengi viktige hendingar i fortida, som den franske revolusjon eller grunnlovsforsamlinga på Eidsvold, supplert med viktige personar frå slike hendingar som Maximilien de Robespierre og Christian Magnus Falsen. Det er jo tross alt slik historiekunnskap ein får bruk for på quiz eller i Trivial Pursuit. Andre vil kanskje hevde at det er viktigare å kunne sei noko om «dei store linjene» i historia, altså om korleis større endringar som industrialisering eller demokratisering har utspela seg over tid. Felles for begge desse oppfatningane er at dei knytt historisk kunnskap utelukkjande til fortida. Med omgrepet «historiemedvit» stiles det derimot spørsmålsteikn ved slike konvensjonelle oppfatningar av historisk kunnskap.   

Continue reading

Minoritetshistorie på museum

 

I den siste utgåva av tidsskriftet Nordisk Museologi (nr.2, 2015), kan ein finne ein artikkel av underteiknande. Utgåva er eit tema nummer med tittelen Rethinking Sámi Cultures in Museums, og  er eit resultat av ein konferanse med same namn, halde ved Universitetet i Oslo i november 2014. Du finn ein oversikt over bibliotek som har tilgang på tidsskriftet her. Min artikkel handlar om framstillinga av samisk historie ved utstillinga Sápmi –en nasjon blir til, ved Tromsø Museum, og  framstillinga av romanifolket sin historie ved utstillinga Latjo-Drom – Romanifolkets/taternes kultur og historie, ved Glomdalsmuseet. I artikkelen undersøkjer eg korleis den historiske framstillinga var meiningsbærande innan eit endra museumsfagleg og etnopolitisk landskap. God lesing.

 

Historiebruk og Mødrene på Plaza de Mayo

I førre innlegg skreiv eg om utviklinga av historiedidaktikken og gjennombrotet for omgrepa historiekultur, historiemedvit og historiebruk blei nemnt. I dette innlegget vil eg ta omgrepet historiebruk nærare i augesyn. Professor i historie, Ola Svein Stugu har skrive den korte og opplysande boka Historie i bruk, og skildrar kva han legg i omgrepet historiebruk:

Continue reading

Kva er historiedidaktikk?

Mitt avhandlingsarbeid er innan faget historiedidaktikk. Det vil sei at prosjektet sine spørsmål og problemstillingar er utarbeida med utgangspunkt i perspektiv og teoriar frå denne fagtradisjonen. Men det inneberer også at prosjektet skal skape ny historiedidaktisk kunnskap og medverke til ei utvikling av forskingsfeltet. For å forstå kvifor dette forskingsprosjektet skal studere noko som kan framstår som eit snevert avgrensa felt, undervisningsmaterial om rom og romanifolket, er det naudsynt å sette prosjektet inn i ein historiedidaktisk forskingstradisjon. Dette blogginnlegget vil derfor stille spørsmålet; kva er historiedidaktikk?

Continue reading